Kutt av russisk gass gir EU hodebry

Det advarer energibyrået Acer om i en fersk rapport

EU-kommisjonen la nylig frem rapporten der den slo fast at med de planene som medlemslandene nå har lagt frem, er målet om 55 prosent utslippskutt i 2030 målt mot1990-nivå, innen rekkevidde.

Nå legger EUs energibyrå Acer frem en rapport som viser at planer er en ting. Det som skjer på bakken, er noe annet. Det gjelder både de såkalte «Fit for 55» målene og forsterkningen av disse målene som EU vedtok etter invasjonen i Ukraina, i planen kalt RepowerEU.  Denne skal fase ut russisk gassimport i løpet av 2027. EUs mål om å kvitte seg med russisk gass er viktig av to grunner: Gassinntektene fyller Putins krigskasse og gass er et våpen som russerne kan brukes som pressmiddel mot EU-land.

Både for å nå klimamålene om 55 prosent utslippskutt i forhold til 1990-nivå i 2030 og fase ut russisk gass, er EU avhengig av to viktige forutsetninger.

Økte investeringer både i energisparing og fornybarenergi som sammen med omfattende elektrifisering vil føre til lavere utslipp – og mindre behov for gass. Men det butter.

For lite vindkraft

Ifølge Acer er det bare satsingen på solenergi som når målene. Utbygging av vindkraft må forseres. RepowerEU, som ble vedtatt etter Ukraina-krigen, satte ambisiøse 2030-mål for installert kapasitet for vind og sol. De er henholdsvis 510 GW for vindkraft og 592 GW for solenergi. I 2024 er solenergikapasiteten 338 GW og på vei til nå målet innen 2030, mens den installerte vindkapasiteten var i 2024 bare 231 GW. Her ligger EU ikke an til å nå målet om ikke innsatsen økes kraftig, ifølge Acer.

Det samme gjelder et av de viktigste tiltakene for energiøkonomisering, nemlig å installere varmepumper. Her kan også målene nås, men det krever ekstra innsats.

På to områder slår Acer fast at EU neppe vil lykkes. Det gjelder målene for grønt (fornybar) hydrogen og produksjon av biodrivstoff.

Økt avhengighet av LNG

Konklusjonen i rapporten er at manglende energiøkonomisering og utbygging av fornybar energi, kan føre til at EU-landene trenger 30 milliarder kubikkmeter mer LNG i 2030 enn unionen importerte i 2024. Dette er et volum tilsvarende omkring fem anlegg av Melkøyas størrelse.

I 2030 skal det ikke importeres gass fra Russland. I tillegg vil EUs egen gassproduksjon synke ytterligere. Norsk sokkels gassproduksjon vil ha en liten nedgang frem mot 2030, ifølge Sokkeldirektoratet.

Ukraina-krigen satte fart i EUs bestrebelser på å fase ut russisk gass levert i rør. Importen av russisk gass har siden 2022 falt fra 40 prosent til 19 prosent. Mesteparten av russisk gassimport er nå LNG.

Bortfallet av russisk gass har ført til en økning i den totale importen av flytende nedkjølt gass (LNG). På de siste fire årene har importen av LNG økt fra 23 prosent av EUs forbruk i 2020 til rundt 40 prosent i 2024.

I dag er det norsk gass og import av LNG fra USA og Midtøsten som utgjør de store gassleverandørene til EU.

Gass er ikke omfattet av EU sanksjoner mot Russland, fordi blant andre Ungarn blokkerer dette. Sanksjoner må vedtas enstemmig av EU-landene.

EU-kommisjonen har laget en handlingsplan for utfasingen av all russisk gass. Dette skal følges opp med lovgivning som skal sørge for at EU-selskaper ikke lenger kjøper russisk gass på spotmarkedet. I tillegg at de skal kunne komme seg ut av langsiktige kontrakter med russiske leverandører. Konkrete lovforslag om dette skal komme nå i juni. Disse lovene kan vedtas med vanlig flertall av Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene.)

Høye og volatile priser

Acer konkluderer med at gasskraft og LNG-import vil være avgjørende for å ha den nødvendige fleksibilitet i kraftmarkedet. Det vil si å ha en stabil leverandør av strøm når det ikke er nok sol- og vindkraft.

Denne ekstra LNG som EU kan få behov for, må kjøpes på spotmarkedet. Det vil gjøre EU enda mer utsatt for prissvingninger, enn det er i dag.

EU er i dag den største kjøperen av LNG på spotmarkedet i verden. Acer peker på at EU-landenes bør forsøke å inngå kontrakter på inntil fem år med fleksibilitet for å sikre seg mot volatile priser. Men det er også viktig at EU-landene ikke har kontrakter som er så langsiktige at de blir sittende med gass de ikke trenger, minner Acer om.

Alf Ole Ask i Brussel er korrespondent for Energi og Klima, Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.