Rusreformen er fortsatt ikke her

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Norsk ruspolitikk har vært en menneskelig krise i mange tiår. Årlig har hundrevis av mennesker dødd av overdose uten at et samlet politisk Norge har trykket på alarmknappen. 

Istedenfor har en rekke politiske partier, godt hjulpet av et politisk aktivistisk politi valgt å kjøre full kulturkrig på rusfeltet.

Nå er det en enighet på Stortinget om en ny retning for ruspolitikken i Norge. Noen kaller det for en reform. Det er skritt i riktig retning, men det er ikke en reform.

Rusbruk skal fortsatt være kriminelt. Altså et moralproblem som vi løser med sanksjoner og straff. 

Dobbeltmoralen er åpenbar når de samme som vil forby annen rus, gjerne bagatelliserer alkohol – et rusmiddel som er involvert i mesteparten av all vold her til lands.

Videreføringen av forbudet betyr at vi fortsatt anser rusbruk som et moralsk og etisk forfall ved individet. Dette synet på brukere av ulovlige rusmidler har farget ruspolitikken i mange tiår, til tross for at alle kan se at den ikke har fungert. 

Du kan sminke grisen, men det er fortsatt en gris

Det er enorme mengder med eksempler på hvordan brukere av ulovlige rusmidler blir møtt i helsevesenet med stigmatisering og diskriminering. Dette gjelder både de som har rusmiddelavhengighet og såkalte «rekreasjonelle brukere». 

I mange nettfora blir man rådet til å aldri nevne at man har brukt eller bruker et ulovlig rusmiddel i møter med helsevesenet fordi mange har erfart at man da får dårligere behandling og blir sett ned på.

Dette blir mulig fordi det er kriminalisert. Jeg er usikker på om det at vi nå innfører forenklet forelegg istedenfor bot vil endre på denne diskrimineringen.

Etter enigheten på Stortinget blir straffen langt mildere. Når de reaksjonære Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet raser mot endringen av ruspolitikken bør det uansett være et signal om at vi er på rett vei. 

MDG skal selvsagt støtte alle skritt i rett retning.

Samtidig skal vi være varsomme med å slå oss til ro med denne oppmykningen. Om vi setter menneskerettighetene først, er vi ikke i mål før vi har innført full avkriminalisering og en total holdningsendring i det offentlige apparatet. 

Selv om alkoholromantikerne mener det er en fundamental forskjell på sprit og andre rusmidler, er realiteten at forskjellsbehandlingen ikke har noe utspring i vitenskap, kun i tradisjon. 

En mer human ruspolitikk

Det relativt milde, men illegale rusmiddelet cannabis er det mest brukte etter alkohol her til lands. Cannabismarkedet er som et pengetrykkeri for de kriminelle gjengene. 

Det er utopisk å tro at man skal kunne løse dette med mer politi og straff. Den eneste farbare veien er å lære av alkoholpolitikken og ta kontroll på rusmiddelet og pengestrømmene gjennom streng statlig regulering. 

Det vil trygge hele samfunnet vårt. Da kan man også få kontroll med styrkegrad, åpningstider og ha alderskontroll for å hindre at barn kjøper.

Nedkriminaliseringen av rusbruk er et lite, men veldig viktig steg i rett retning. Men, la det ikke herske tvil om at rusreformen(e), de ligger foran oss.

Avkriminalisering er det verste signalet å sende nå