Alle sivile mellom 18 og 72 kan bli beordret på jobb, om ny lov får gjennomslag
Loven om sivil arbeidskraftberedskap kan nå bli vedtatt i Stortinget. LO er ikke fornøyd.
Innenriks
Regjeringen foreslo i fjor et nytt kapittel i sivilbeskyttelsesloven, som gir myndighetene utvidede fullmakter i kriser og krig.
Forslaget har møtt sterk motstand fra flere hold, blant annet fra arbeidslivets parter.
Stortinget satte også ned foten i siste øyeblikk. Det skjedde etter førstegangs behandling i Stortinget.
Skapte storm
Lover må imidlertid behandles to ganger i Stortinget før de blir endelig vedtatt.
Det er sjelden debatt i Stortinget ved andre gangs behandling. Men før den andre behandlingen ble saken bredt diskutert i både tradisjonelle og sosiale medier.
Så heftig ble debatten, at saken måtte utsettes.
Justiskomiteen på Stortinget har nå bedt justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) om lovteknisk bistand før den endelige behandlingen.
Ap, Sp, Høyre og Frp skal nå ha sikret flertall i Stortinget for å vedta loven.
Heftig debatt
Det var professor Benedikte Moltumyr Høgberg ved Universitetet i Oslo som sparket ballen i gang i den offentlige debatten.
Hun advarte mot lovens omfattende fullmakter. Hun hevdet at regjeringen, dersom forslaget ble vedtatt, ville få vide myndigheter til å beordre alle sivile mellom 18 og 72 år.
Høgberg mener at det reviderte forslaget har fått en tydeligere juridisk profil, som bedre reflekterer Justisdepartementets kompetanse.
Tekniske justeringer
LO er imidlertid fortsatt skeptisk.
Nestleder Are Tomasgard påpeker at det nye lovforslaget inneholder mange endringer og bekrefter det LO har sagt hele tiden: Forslaget burde ha blitt sendt tilbake til regjeringen for en grundigere utredning.
– I stedet risikerer vi nå en lov som kun har gjennomgått tekniske justeringer, uten ordinær høringsrunde eller grundig offentlig debatt, sier Tomasgard til FriFagbevegelse.
Han frykter at loven kan innføre drastiske tiltak i norsk arbeidsliv uten nødvendig forankring.
Etterlyser dialog
LO har bedt om et møte med departementet, men har så langt ikke fått gehør. Og har heller ikke hatt mulighet til å vurdere de siste endringene i detalj.
Gjennom ulike kanaler har imidlertid LO registrert at deler av forslaget går i riktig retning, blant annet med en tydeligere definisjon av fullmaktsbestemmelsen og økt demokratisk kontroll i Stortinget.
Likevel mener LO at regjeringen må konsultere både Stortinget og sivilsamfunnet før fullmaktene tas i bruk.
FriFagbevegelse har forelagt synet til Tomasgard både til statsråden og justisfraksjonen til Arbeiderpartiet på Stortinget.
Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Joakim Øren, er knapp i sine kommentarer:
– Saken er til behandling i Stortinget og Justis- og beredskapsdepartementet har gitt lovteknisk bistand etter forespørsel fra fire partigrupper. Utover det er det ikke naturlig for meg å kommentere Stortingets behandling ytterligere, skriver han i en e-post til FriFagbevegelse.
– Justis- og beredskapsdepartementet vil følge opp et eventuelt lovvedtak fra Stortinget med å igangsette forberedelser til bruk av sivil arbeidskraftberedskap. Partene i arbeidslivet, og andre berørte, vil bli involvert i dette arbeidet, legger han til.
Sentrale endringer
Justisminister Aas-Hansen har i et brev redegjort for en rekke justeringer som hun kan gå god for:
• Terskelen for bruk av fullmakter: Den tidligere formuleringen «rikets sikkerhet» kan endres til «rikets sikkerhet må være i fare».
• Stortingets rolle: Regjeringen må utarbeide forskrifter og sende dem til Stortinget, hvor de først kan tre i kraft etter 48 timer. Dermed styrkes Stortingets kontrollfunksjon.
• Unntak fra sivil arbeidsplikt: Stortingsrepresentanter og embetsdommere fritas. Det innføres også fritak for gravide, personer med omsorgsoppgaver og de med nedsatt arbeidsevne.
• Arbeidslivets innflytelse: Partene i arbeidslivet skal få innsyn i forskriftene og mulighet til å uttale seg før de sendes til Stortinget.
• Profesjonsbasert taushetsplikt: Denne skal fortsatt respekteres av myndighetene.
Ønsker flere endringer
LO mener blant annet at også statsansatte embetsmenn burde omfattes av fritaksbestemmelsene, slik det gjøres i USA.
LO kritiserer også at arbeidslivets parter kun får forskriftene til gjennomsyn.
– Dette er ikke tilfredsstillende. Vi forventer at partene inkluderes tidligere i prosessen, slik at loven får bredere forankring, sier Tomasgard.
Han mener også det må presiseres at forskriftene fastsettes av regjeringen i statsråd, og ikke kan delegeres til underliggende etater.
LO har også tidligere argumentert for at loven må respektere Norges internasjonale forpliktelser, inkludert ILO-konvensjonene.
– Dette er fortsatt ikke tydelig nok i forslaget, sier Tomasgard og påpeker at regjeringen har lovet å inkludere ILOs kjernekonvensjoner i Menneskerettsloven – noe som ennå ikke er fulgt opp.
