100 millioner til havsatsinger

Minst 17 ble drept og dusinvis såret da israelske soldater åpnet ild mot mennesker ved et nødhjelpssenter sentralt i Gaza tirsdag, ifølge lokale helsemyndigheter.

De sårede ble brakt til to sykehus, Al-Awda i Nuseirat-leiren sentralt i Gaza og Al-Quds i Gaza by i nord, opplyser leger til nyhetsbyrået Reuters.

Nødhjelpssenteret driftes av den omstridte stiftelsen Gaza Humanitarian Foundation (GHF), som består av væpnede leiesoldater, tidligere CIA-agenter, militære og hjelpearbeidere. GHF har ikke kommentert saken.

Det israelske militæret (IDF) sier de undersøker hendelsen. I forrige uke advarte IDF palestinerne mot å nærme seg veier som fører til GHF-områder mellom klokken 18 og 6 lokal tid, og beskrev disse veiene som stengte militære soner.

GHF støttes av Israel og USA og opererer i områder som kontrolleres av israelske styrker.

FN kaller Israels matutdeling et brudd på humanitærretten. Det samme gjør GHFs tidligere leder Jake Wood, som trakk seg kort tid før matutdelingen startet. (NTB)

Aktivisten Greta Thunberg, som var om bord seilbåten som ble bordet på vei til Gaza, er tirsdag på vei hjem til Sverige, melder det svenske nyhetsbyrået TT.

– Hun har allerede reist, sier talsperson Moatasem Zedan i den israelske menneskerettsorganisasjonen Adalah til nyhetsbyrået.

Thunberg og flere andre aktivister forsøkte å nå Gaza med nødhjelp da de ble bordet av israelske spesialsoldater natt til mandag.

Siden ble de eskortert til havnebyen Ashdod, der de satt fengslet i 20 timer før de natt til tirsdag ble tatt til Ben Gurion-flyplassen utenfor Tel Aviv for avhør. Der fikk de valget om å bli sendt ut av landet frivillig eller framstilles for en israelsk domstol.

Thunberg sier ifølge Expressen at hun gjør mer nytte for seg utenfor Israel.

– Jeg gjør mer nytte utenfor Israel enn om jeg tvinges til å bli her noen uker. Om vi velger å bli her mot israelske myndigheters vilje og blir fengslet noen uker, skader det vår sak, sier Thunberg til sine advokater, ifølge avisa. (NTB)

Israel har gjennomført angrep mot havnebyen Hodeidah i Jemen, ifølge den houthi-kontrollerte fjernsynsstasjonen Al Masirah.

Meldingen kom tirsdag morgen etter at det israelske forsvaret (IDF) sent mandag kveld publiserte en melding på X med oppfordring til evakuering av de houthi-kontrollerte havnene Ras Isa, Hodeidah og Salif i Jemen.

Senere tirsdag morgen bekrefter IDF at de har gjennomført angrep mot Hodeidah. I en uttalelse skriver de at de «angrep terrormål» og anklager houthiene for å bruke havna til å frakte våpen.

Israels forsvarsminister Israel Katz truer samtidig houthiene med både sjø- og luftblokader dersom de ikke stanser angrep mot Israel. (NTB)

Regjeringen vil at flere barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn skal gå i barnehage. To ekspertutvalg anbefaler automatisk opptak i barnehage som tiltak.

I en Stortingsmelding regjeringen har lagt fram, skisserer de flere alternative ordninger for å få alle barn i barnehage, skriver Utdanningsnytt.

– Barnehagen er en av de viktigste fellesarenaene vi har. Det er en unik arena for integrering og språkutvikling, og vi vet at det å gå i barnehage har noe å si for hvilket utgangspunkt du får videre i livet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Per i dag går 94 prosent av barna mellom ett og fem år i barnehage, men andelen er langt lavere for eksempel i familier med innvandrerbakgrunn og lav sosioøkonomisk status.

Mens 82 prosent av ettåringer går i barnehage, er det bare 61 prosent blant minoritetsspråklige ettåringer som benytter tilbudet.

Regjeringen vil teste en ordning der barn automatisk får tilbud om barnehageplass, for eksempel fra måneden de fyller ett år.

Stortingsmeldingen skisserer alternative ordninger, som utvikles i dialog med kommunene og aktuelle fagmiljøer. Et forslag er å innføre områdesatsing ettersom deltakelsen i barnehage varierer lokalt. (NTB)

Endringene i kretsene til flere av tingrettene trer i kraft i dag, tirsdag. Fem av tingrettene som har vært fram til nå blir delt opp.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte i 2022 på høring et forslag om å gjeninnføre domstolsstrukturen fra før reformen i 2021. Tirsdag trer endringene i kraft som innebærer deling og justering for flere av tingrettene.

Fra tirsdag er det dermed 28 tingretter i Norge.

Vestre Innlandet tingrett deles i Gudbrandsdal tingrett og Vestoppland og Valdres tingrett.

Østre Innlandet tingrett endrer navn til Hedmarken og Østerdal tingrett.

Telemark tingrett deles i Øvre og Nedre Telemark tingrett.

Buskerud tingrett og Ringerike, Asker og Bærum tingrett deles inn i tre nye kretser: Buskerud tingrett, Ringerike og Hallingdal tingrett og Asker og Bærum tingrett.

Møre og Romsdal tingrett deles i Sunnmøre tingrett og Nordmøre og Romsdal tingrett.

Hordaland tingrett deles i Hordaland tingrett og Hardanger og Voss tingrett. (NTB)

President Donald Trump sender ytterligere 2000 soldater fra nasjonalgarden til Los Angeles. Dermed er 4000 nasjonalgardister beordret til USAs nest største by.

– Jeg er nettopp blitt informert om at Trump utplasserer ytterligere 2000 soldater fra nasjonalgarden i Los Angeles, skriver Californias guvernør Gavin Newsom på X.

Kort tid etter bekreftet Pentagons talsmann Sean Parnell styrkeøkningen. Han sier at nasjonalgardistene skal bistå USAs føderale innvandringsmyndighet Ice og politiet.

Dermed dreier det seg om totalt 4000 soldater fra Californias nasjonalgarde som skal settes inn etter flere dager med protester mot Trumps deportasjon av migranter.

Fra før har Trump beordret 2000 nasjonalgardister til Los Angeles. 300 av dem er utplassert i storbyen.

– De første 2000 har ikke fått mat eller vann. Bare rundt 300 er utplassert. Resten av dem sitter der, uvirksomme, uten ordrer, i føderale bygninger, skriver Newsom.

Han kaller Trumps utplassering av nasjonalgardister hensynsløst og meningsløst, og sier det er «respektløst overfor våre soldater».

Mandag uttalte Trump-administrasjonen at Trump sender opptil 700 marineinfanterister til Los Angeles, der de skal bistå politiet med å slå ned protester inntil flere soldater fra nasjonalgarden er på plass. Newsom har beskrevet dette som «forrykt». (NTB)

USAs helseminister avsetter alle de 17 medlemmene i en vitenskapelig komité som gir vaksineråd til landets nasjonale smittevernmyndighet CDC.

Robert F. Kennedy Jr. begrunner avsettelsene i en kronikk i The Wall Street Journal. Der anklager han de 17 for å være involvert i for mange interessekonflikter.

– I dag prioriterer vi å gjenopprette offentlig tillit fremfor en spesifikk agenda for eller mot vaksiner, sier Kennedy i en uttalelse.

– Allmennheten må vite at upartisk forskning, vurdert gjennom en åpen prosess og skjermet fra interessekonflikter, ligger til grunn for anbefalingene fra våre helseinstitusjoner, sier han.

Kennedy varsler at han skal erstatte de 17 med nye medlemmer som han selv skal velge.

Komiteen ACIP (Advisory Committee on Immunization Practices) er et organ som gir vaksineråd til Centers for Disease Control and Prevention (CDC, som er USAs svar på det norske Folkehelseinstituttet). Komiteen har aldri sagt nei til noen vaksine, hevder Kennedy.

Men beslutninger om godkjenning av vaksiner er ikke noe ACIP foretar. Det er et ansvarsområde som tilhører det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet FDA (Food and Drug Administration). ACIPs rolle er å gi råd til CDC om hvilke grupper av befolkningen som kan ha størst nytte av vaksiner som allerede er blitt godkjent. (NTB)

En person er drept i et russisk droneangrep som rammet et sykehus og boliger i havnebyen Odesa, sier guvernør Oleg Kiper. Også Kyiv var under angrep i natt.

– Fienden angrep Odesa i stort omfang med droner, skriver Odesas guvernør Oleg Kiper i meldingstjenesten Telegram.

Han sier angrepet førte til branner og ødeleggelse på sivil infrastruktur.

– Russerne angrep en fødeklinikk, en akuttmedisinsk klinikk og boligbygninger, skriver Kiper, som også har lagt ut bilder.

Han legger til at ingen er verken drept eller såret på sykehuset, og at pasienter og ansatte ble evakuert.

Derimot ble en person drept og minst fire såret i droneangrep som rammet boligbygninger i sentrum av byen, ifølge en senere oppdatering fra Kiper.

I Kyiv melder byens militæradministrasjon om et omfattende droneangrep som førte til ødeleggelser på boliger, kontorbygninger og industribygg i seks bydeler.

Ved 5-tiden tirsdag morgen var faren over, opplyste militæradministrasjonen på Telegram.

Tidligere natt til tirsdag russiske luftfartsmyndigheter meldte om et ukrainsk droneangrep mot Moskva og som førte til at trafikken via hovedstadens fire flyplasser ble midlertidig innstilt.

Ifølge russiske nyhetsbyråer skjøt russisk luftvern ned 76 ukrainske droner over Russland i løpet av en to timers periode sent mandag kveld.

Meldingene natt til tirsdag kom ett døgn etter at Russland ifølge Ukrainas luftforsvar sendte 479 droner og 20 raketter mot landet natt til mandag, krigens hittil største droneangrep ifølge Ukraina. 460 av dronene og 12 av rakettene ble skutt ned, ifølge luftforsvaret. (NTB)

Et tog som skulle kobles på et annet tog, braste inn i det andre togsettet på Bergen stasjon mandag kveld. Flere passasjerer måtte til legevakt.

Passasjertoget fra Oslo sto på perrongen. Et annet tog skulle koble seg på dette toget, og holdt litt for stor fart inn mot passasjertoget. Det var mange folk om bord, og ifølge Vy ble flere av dem henvist til legevakt med mindre skader.

– Det ble et rykk i toget, og da var det folk som var på vei av, som falt i toget, sier Vys kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby til Bergens Tidende.

Et tog til Arna ble innstilt, og Vy har varslet mulige forsinkelser på andre strekninger fordi et spor ikke kan brukes.

– Toget som ble påkjørt, er snart klart til å brukes igjen, sa Lundeby ved 21-tiden til BT.

Vognføreren som skulle koble på toget, er avhørt av politiet. Det er ikke mistanke om ruspåvirkning, opplyser politiet i Bergen.

Greta Thunberg og de andre aktivistene som ble pågrepet av israelske soldater natt til mandag, vil bli tvunget til å se en video om det Hamas-ledede angrepet 7. oktober 2023.

Israelske spesialsoldater bordet natt til mandag seilbåten Madleen i internasjonalt farvann for å forhindre at den anløp Gaza med nødhjelp om bord.

Med israelske soldater om bord ble seilbåten deretter tauet til den israelske havnebyen Ashdod, der den la til kai i 20-tiden mandag norsk tid.

Ifølge den israelske hærens talsperson Nadav Shoshani vil Greta Thunberg, den franske parlamentarikeren Rima Hassan og de ti andre aktivistene om bord bli overført til et fengsel i Ramla nær Ben Gurion-flyplassen.

Før de blir deportert skal de ifølge Israels forsvarsminister Israel Katz tvinges til å se en video om det Hamas-ledede angrepet mot det sørlige Israel 7. oktober 2023, der rundt 1200 mennesker ble drept.

– Antisemitten Greta og hennes venner skal få se hva terrororganisasjonen Hamas som de støtter og arbeider for, egentlig er, og hvilke grusomheter den begikk mot kvinner, eldre og barn, sa Katz mandag.

Thunberg har blankt avvist anklagene om antisemittisme og kommenterer trusselen slik i et innlegg på Instagram søndag:

– Det er veldig viktig å huske på at dette oppdraget verken handler om oss eller båten. Dette handler om folkemord, blokade og systematisk undertrykkelse av palestinerne.

FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene, Francesca Albanese, reagerer sterkt på Israels bording av seilbåten med aktivister. Hun mener omverdenen må gripe inn.

– Israel har ikke noe rettslig grunnlag for sine handlinger, skriver hun på X.

Frankrikes president Emmanuel Macron protesterer også og krever at Israel snarest løslater de seks franske aktivistene.

To av dem som var om bord er journalister, Omar Fayyad fra Al Jazeera og Yanis Mhamdi fra nettavisen Blast.

Journalistorganisasjonen Reporters Without Borders protesterer mot at de holdes i forvaring og krever at de øyeblikkelig løslates.

Minst 55.000 palestinere er drept i israelske angrep på Gazastripen siden oktober 2023, over halvparten av dem sivile barn og kvinner.

Den internasjonale domstolen (ICJ), som er FNs øverste juridiske organ, har funnet grunn til å åpne etterforskning av Israel for mulig folkemord på palestinerne i Gaza.

Israel hevder at angrepene er rettet mot militante Hamas-medlemmer, og israelske ledere anklager dem som protesterer mot krigføringen, for å støtte Hamas.

(NTB)

Leiesoldater fra den russiske Wagner-gruppen har forlatt Mali, men det russiske Afrika-korpset har overtatt operasjonen deres i det vestafrikansk...

Russland vil styrke båndene til afrikanske land, opplyser Kreml, dagen etter at det ble kjent at leiesoldatene i den tidligere Wagner-gruppen forlater Mali.

Wagner-gruppen har vært til stede i Mali siden landets militære grep makten i et kupp i 2021.

Militærjuntaen har brutt med den gamle kolonimakten Frankrike og i stedet vendt seg til Russland.

Både Malis regjeringshær og Wagner-soldatene har jevnlig blitt anklaget for overgrep mot sivile i landet, der militante islamister med bånd til IS og al-Qaida er aktive.

Militærjuntaen har aldri innrømmet Wagner-soldatenes nærvær, bare at de samarbeider med «russiske instruktører».

Selv om Wagner-soldatene nå trekkes ut, innebærer det ikke at Russland vender Mali ryggen.

Wagner-operasjonen er overtatt av det russiske forsvarets Afrika-korps, opplyser diplomater og sikkerhetskilder.

– Vi har til hensikt å utvikle vårt samarbeid med afrikanske land på en omfattende måte, sier president Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov.

– Dette samarbeidet omfatter også sensitive områder som forsvar og sikkerhet. I den forbindelse vil Russland fortsette å samarbeide med afrikanske stater, legger han til.

Peskov kommenterte ikke Wagner-gruppens tilbaketrekning fra Mali eller opplysningene om at de nå er erstattet av Afrika-korpset.

Wagner-gruppen ble egentlig oppløst og omstrukturert etter at lederen Jevgenij Prigozjin omkom i en mystisk flystyrt i august 2023, kort tid etter at han sendte sine menn mot Moskva.

Afrika-korpset blir sett på som Wagners etterfølger og er direkte underlagt det russiske forsvarsdepartementet. Gruppen samarbeider i likhet med Wagner tett med flere afrikanske lands myndigheter.

(NTB)

Minst 51 mennesker drept i israelske angrep i Gaza siden daggry mandag, opplyser palestinske sykehuskilder.

Minst 14 mennesker ble ifølge Al Jazeeras kilder drept i nærheten av en Israel-opprettet matutdeling i Rafah sør på Gazastripen.

Tidligere mandag ble det opplyst at seks mennesker ble drept da israelske soldater og alliert milits åpnet ild mot menneskemengden som forsøkte å ta seg fram til matutdelingen.

Minst 13 mennesker, blant dem kvinner og barn, ble ifølge det palestinske nyhetsbyrået Wafa også drept i en serie luftangrep i Khan Younis.

Sju andre ble ifølge Wafa drept i et luftangrep mot et telt med internt fordrevne i Al-Mawasi-området vest for Khan Younis.

Minst 54.927 mennesker er ifølge palestinske helsemyndigheter drept siden Israel innledet angrepene for 612 dager siden.

Dette inkluderer ikke tusenvis av savnede som fryktes å ligge i ruinene av bombede bygninger.

(NTB)

Russland og Ukraina sier de har mottatt de første gruppene med krigsfanger i en planlagt fangeutveksling.

Statlige russiske medier siterer mandag ettermiddag det russiske forsvarsdepartementet på at den planlagte fangeutvekslingen har startet. Russland sier de har mottatt den første gruppen med krigsfanger og har sendt et tilsvarende antall fanger til Ukraina.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj bekrefter at de også har hentet hjem den første gruppen med krigsfanger i denne utvekslingen. Han sier fangeutvekslingen skal skje i puljer og kommer til å ta flere dager.

Søndag meldte Ukraina at fangeutvekslingen skulle skje denne uken, etter at begge land har anklaget hverandre for utsettelser.

Samme dag meldte Russland også at likene av ukrainske soldater ble fraktet med tog til grensen i løpet av dagen.

De to landene ble sist mandag enige om en ny utveksling av krigsfanger i tillegg til en utveksling av døde soldater. (NTB)

Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrået EASA er tydelige på at nødladere, også kjent som powerbanks, ikke bør brukes på fly. SAS vurderer å følge frarådingen.

– Sikkerheten til våre passasjerer og ansatte kommer alltid først. Vi registrerer signalene fra EASA. Vi merker oss at dette per nå er generelle retningslinjer og anbefalinger, skriver SAS' pressesjef Øystein André Schmidt til NRK.

I en oppdatering av sikkerhetsinformasjonen knyttet til risikoen ved litiumbatterier fraråder EASA all bruk under flyturen grunnet brannfaren i disse batteriene.

– Litiumbatterier kan overopphetes, ta fyr og/eller frigjøre giftig røyk, skriver luftfartssikkerhetsbyrået i en pressemelding.

Det tar SAS til etterretning.

– Vi følger utviklingen tett og gjør løpende vurderinger. Det for å finne en god balanse mellom passasjerkomfort og sikkerhet om bord, opplyser Schmidt til NRK. (NTB)

Nato-sjef Mark Rutte er mandag ventet å ta til orde for en femdobling av alliansens luft- og rakettvernkapasitet som svar på trusselen fra Russland.

– I Ukraina ser vi hvordan Russland leverer terror fra oven, så vi vil styrke skjoldet som beskytter vårt luftrom, skal Rutte si i en tale til tankesmia Chatham House i London, ifølge en uttalelse som siterer Ruttes kommentarer.

For å opprettholde en troverdig evne til avskrekking og forsvar sier han at Nato trenger en femdobling av luft- og rakettforsvaret.

Uttalelsen kommer i forkant av Nato-toppmøtet i Ruttes hjemland Nederland 24. og 25. juni. USAs president Donald Trump har lagt press for å få de øvrige medlemslandene til å kunngjøre en kraftig økning i forsvarsbudsjettene. Han vil øke pengebruken på forsvar til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) fra dagens mål om 2 prosent.

Trumps forsvarsminister Pete Hegseth sa i Brussel i forrige uke at de allierte var nær en enighet om 5 prosent-målet, som kunne formaliseres på toppmøtet i Haag.

Nato-landene har jobbet for å styrke forsvarsevnen etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022.

– Faren forsvinner ikke, selv når Ukraina-krigen tar slutt. Vi trenger et kvantesprang i vårt kollektive forsvar. Vi trenger flere styrker og kapasiteter for å iverksette forsvarsplanene våre fullt ut, ifølge uttalelsen som siterer Nato-sjefen.

– Våre styrker trenger også flere tusen ekstra pansrede kjøretøyer og stridsvogner og flere millioner artillerigranater. (NTB)

Utdanningsforbundet advarer om mulig streik dersom det ikke blir noen pensjonsavklaring i oppgjøret for Private Barnehagers Landsforbund, som starter tirsdag.

Pensjonsspørsmålet endte i streik med påfølgende tvungen mekling i 2022, skriver Utdanningsnytt. Kravet var at ansatte i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) skulle få like pensjonsrettigheter, inkludert mulighet for AFP, som ansatte i andre barnehager.

Enden på visa for tre år siden ble at PBL-ansatte skulle inn i AFP i Fellesordningen fra 1. januar i år, men det har ikke skjedd, sier Utdanningsforbundet (UDF). Derfor ser pensjon nok en gang ut til å bli tema også i årets oppgjør.

– Vi bærer med oss et pensjonsproblem som vi burde ha lagt bak oss. Nå må dette komme på plass, og vi kommer ikke til å skrive under noen avtale uten at dette er løst, sier forhandlingsleder Ann Mari Milo Lorentzen i UDF.

Delta og Fagforbundet er også med i forhandlingene, som altså starter tirsdag og etter planen skal avsluttes onsdag.

(NTB)

Frankrikes president ber om et internasjonal forbud mot gruvedrift på havbunnen – i strid med norske politikere som har åpnet for slik drift på norsk sokkel.

Da president Emmanuel Macron talte til FNs havkonferanse i den sørfranske byen Nice mandag, sa han at et forbud mot å utnytte dyphavet er en internasjonal nødvendighet.

– Jeg mener det er galskap å sette i gang rovdrift som kommer til å forstyrre livet på havbunnen og ødelegge det biologiske mangfoldet der, sa den franske presidenten.

Som et av få land i verden har Norge åpnet områder på havbunnen i Norskehavet og Grønlandshavet for kartlegging og leting etter mineraler. Det har blitt møtt med mye kritikk internasjonalt.

Macrons anmodning om et forbud gjelder imidlertid internasjonal havbunn, hvor verdens land eier ressursene i fellesskap.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss sier Norge er opptatt av å ta vare på havet og stiller strenge miljøkrav.

– Ressursene tilhører oss alle, og det er Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) som skal sørge for at fordelene kommer alle til gode – særlig utviklingsland, sier ministeren i en kommentar til NTB.

– Vi mener det viktigste nå er å få på plass tydelige og ansvarlige regler gjennom ISA, slik at vi både beskytter havet og sikrer rettferdig fordeling, sier hun.

Da forslaget om å åpne for leting ble behandlet i Stortinget i april i fjor, sa energiminister Terje Aasland (Ap) at det var behov for mer kunnskap før det er mulig å gå videre med utvinning på en forsvarlig måte

– En åpning innebærer i første omgang at industrielle aktører kan gis tillatelser til å kartlegge og lete etter mineraler i et begrenset område – ikke til å utvinne, sa Aasland da.

Macrons anmodning om et internasjonal forbud kommer uken etter at EU la fram sin nye havstrategi. EU vil ha et forbud mot utvinning av havbunnsmineraler inntil det er bevist at det er trygt.

(NTB)

Ukrainas luftforsvar melder at Russland sendte 479 droner og 20 raketter i det som beskrives som krigens hittil største droneangrep over natten.

I et uttalelse skriver luftforsvaret at det skjøt ned 460 av dronene og 12 av rakettene, deriblant fire russiske Kinzjal-raketter.

Luftforsvaret omtaler droneangrepet som det største siden krigens start, melder nyhetsbyrået AP.

Ett av målene for nattens drone- og rakettangrep var en flyplass, ifølge luftforsvaret.

Det er ikke kommet meldinger om drepte eller sårede i forbindelse med angrepet.

– Fiendtlige luftangrep ble registrert på ti steder, står det i uttalelsen fra det ukrainske luftforsvaret.

Påstandene er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

Russland har gjennom den mer enn tre år lange krigen ustanselig angrepet sivile områder i Ukraina med Shahed-droner. Ifølge FN har angrepene tatt livet av over 12.000 ukrainske sivile.

Russland hevder at de kun angriper militære mål. (NTB)

Med unntak av noen hendelser her og der, ser trafikken etter pinsehelgen ut til å flyte fint i hele landet. Men over svenskegrensen har det vært litt kø.

– Det har gått veldig fint, i hvert fall rundt Oslo-området. Det kan virke som om folk har spredt seg utover hele dagen, sier trafikkoperatør Mette Brunæs hos veitrafikken Øst, som har ansvar for Oslo, Akershus, Østfold og Innlandet.

NTB har snakket med alle de fem trafikksentralene om hjemfarten etter pinsehelgen, og alle kan melde om stort sett god flyt i trafikken i hele landet.

– Men over grensa fra Svinesund-siden og inn i Norge er det kø. Den er ikke superlang, og trafikken står ikke stille. Det går sakte, men sikkert framover, sier Brunæs.

I Sør-Norge har det vært litt trafikk og en del ulykker på dagtid.

– Og kanskje til og med mindre enn forventet på ettermiddagen, sier trafikkoperatør Kristina Skogli Nakken ved veitrafikksentralen Sør.

I deres område har skapte en ulykke i Horten litt trøbbel for trafikkavviklingen på E18 mandag ettermiddag.

– Der er det nå ryddet og trafikken flyter fint, sier Nakken.

I vest meldes det også om at pinsehjemfarten har gått ganske greit.

Trafikkoperatør Remi Lian kan fortelle om en del trafikk og mye biler på diverse fergestrekninger på Vestlandet, men ellers god flyt.

– Jeg vil si det har gått ganske greit. Men det har selvfølgelig vært en del biler, og noen trafikkuhell her og der, sier Lian til NTB.

Veitrafikksentralen i Midt-Norge melder om en veldig stille og rolig dag.

– Det har ikke vært de store tingene i dag, og veldig rolig. Så vi er fornøyd med den, sier trafikkoperatør Andreas Johansen.

Heller ikke i nord har det vært mye trøbbel.

– Det har gått greit. Vi har hatt litt trafikkulykker, men det har gått greit med de involverte. Vi har ikke hatt noe kø og den slags. Det har vært noen stengninger på grunn av bilberging, men ellers har det vært fin flyt, sier trafikkoperatør Lillian Myrnes til NTB.

(NTB)

49 gjester og 15 ansatte ble evakuert da det brøt ut brann på Hankø Fjordhotell i Fredrikstad kommune. Brannvesenet har kontroll på brannen.

– Pågår nå etterslukking på taket. Brannvesenet har god kontroll, skrev operasjonsleder Gisle Lindheim Sveen i Øst politidistrikt i politiloggen rett før klokken 17.

Det brant i taket til hotellet spisesal. 49 gjester og 15 ansatte ble evakuert, ifølge daglig leder på hotellet. Ingen ble skadet.

– Det ble igangsatt slukkeinnsats tidlig av ansatte. Dette har trolig bidratt til at man unngikk overtenning av bygget, skriver operasjonsleder Sveen i en melding til pressen.

Politiet meldte om brannen klokken 14.40 søndag ettermiddag. Da skal det ha vært åpne flammer på stedet.

Kystvakten bisto med båttransport og utstyr i forbindelse med slukkingen av brannen.

Hotellet er fra 1877 og ligger på øya Hankø utenfor Fredrikstad.

(NTB)