Vil femdoble Nato-kapasitet

Tidligere Fellesforbundet-tillitsvalgt Merethe Solberg mener hun ble utestengt fra Fellesforbundet uten grunn. Hun saksøker nå for å få jobben tilbake.

– Jeg har fått beskjed om at jeg ikke har gjort noe galt, men likevel så har jeg blitt straffet for å ha gjort noe galt. For meg så handler det om å få rettferdighet i saken, finne ut om dette her er sånn man skal behandle egne tillitsvalgte, sier Solberg til TV 2.

Den tidligere Ikea-kokken Merethe Solberg ble avsatt som leder av Fellesforbundets avdeling 10 i januar i år, da forbundsstyret satte avdelingen under administrasjon.

I slutten av april sto hun fram i TV 2 for å fortelle om at hun og forbundsleder Jørn Eggum hadde hatt et seksuelt forhold over flere år. Dette hadde ikke Eggum orientert om i forbundsstyret før han behandlet sluttavtalen hennes.

Solberg anklaget derfor Eggum for å ha opptrådt uryddig. Eggum trakk seg kort tid senere fra lederkandidaturet i LO, og han har vært sykmeldt siden 2. mai.

– Fellesforbundet mener Solberg, i likhet med andre tillitsvalgte i organisasjonslivet, ikke er omfattet av arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler. Tilsvarsfristen overfor retten er 23. juni, og vi vil gi en nærmere rettslig begrunnelse for vårt syn i tilsvaret, sier advokat Tom Sørum, som representerer Fellesforbundet.

Solberg har engasjert advokat Merete Furesund, som krever at oppsigelsesvedtaket blir kjent ugyldig og at hun blir tilkjent erstatning. Hun mener Solberg i realiteten var å anse som ansatt i Fellesforbundet, på grunn av jobben hun gjorde som fast daglig leder i avdeling 10 fra 2019.

Bakgrunnen for at avdeling 10 ble satt under administrasjon var interne forhold.

(NTB)

Californias guvernør Gavin Newsom gikk tirsdag rettens vei og ba om en midlertidig forføyning for å hindre utstasjoneringen av soldater i Los Angeles.

President Donald Trump har beordret utplassering av til sammen 4000 soldater fra Nasjonalgarden i Los Angeles, der det i flere dager har vært kraftige protester mot hans deportasjon av migranter.

I påvente av at Nasjonalgarden kommer på plass er det også sendt 700 marineinfanterister til byen, til protester fra Newsom og Los Angeles-ordfører Karen Bass. De anklager Trump for å helle bensin på bålet.

– Å sende trente krigere ut i gatene er en beslutning uten sidestykke og truer selve kjernen demokratiet vårt, sier Newsom.

– Donald Trump oppfører seg som en tyrann, ikke som en president. Vi ber domstolen om umiddelbart å blokkere disse ulovlige handlingene, sier han.

Newsom avviser Trumps påstand om at det pågår et opprør i Los Angeles.

– Det er verken invasjon eller opprør i Los Angeles, det er sivil uro, ikke annerledes enn episoder som regelmessig forekommer over hele landet og som kan håndteres av statlige og lokale myndigheter, argumenterer han.

– Det er ingenting som hindrer presidenten i å håndheve lover gjennom bruk av vanlige, sivile mekanismer som er tilgjengelige for føderale tjenestemenn, påpeker Newsom videre.

(NTB)

Styret i Oslo Fremskrittsparti har vedtatt å si opp samarbeidsavtalen partiet har med byrådet i Oslo. Årsaken er uenigheter om skatt og samferdsel.

– Vi har tatt en helhetlig gjennomgang av samarbeidsavtalen, sier fylkesleder Andreas Rivenes til Avisa Oslo og bekrefter samtidig at Frp har vedtatt å bryte avtalen.

Dagens byråd i Oslo består av Høyre og Venstre, som har 26 av 59 mandater, og må ha med seg minst ett parti for å få flertall i bystyret. Fremskrittspartiet med sine fire mandater har fram til nå hatt en formell samarbeidsavtale med byrådet, som sikrer de nødvendige mandatene.

– Spørsmål om fylkesstyrets vedtak må rettes til fylkeslederen i Oslo Frp, sier gruppeleder Magnus Birkelund.

Tar det til etterretning

Men dersom Frps bystyregruppe forholder seg lojalt til vedtaket, kan byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) finne seg et nytt samarbeidsparti, eller søke flertall med forskjellige partier fra sak til sak.

– Jeg tar fylkesstyrets vedtak til etterretning, sier Solberg til Avisa Oslo på spørsmål om det er aktuelt for ham å gå av.

Frp har lenge vært misfornøyd med byrådet fordi de kutter eiendomsskatten for sakte og fordi de ikke gjør nok for å tette etterslepet på veivedlikehold i byen.

Trekker seg ikke fra budsjettforhandlingene

Frp-styrets vedtak kom midt under budsjettforhandlingene med byrådspartiene og KrF, men Frp skal ikke ha trukket seg fra disse forhandlingene.

– Jeg oppfatter at vi har hatt gode og konstruktive samtaler med samarbeidspartiene Frp og KrF om revidert budsjett. Og jeg håper at disse gode samtalene fortsetter, sier Høyres gruppeleder Merete Agerbak-Jensen til Avisa Oslo.

Opposisjonspartiene er ikke nådige med de borgerlige.

– Nå ser vi igjen et fullstendig borgerlig kaos. Det er et enormt nederlag for byrådsleder Eirik Lae Solberg og Høyre, sier Aps gruppeleder Marte Scharning Lund.

– Dette føyer seg inn i et tydelig mønster, og det er hårreisende at vi aldri vet om byen har et styringsdyktig flertall, som evner å styre byen trygt, sier MDG-gruppeleder Sirin Stav.

(NTB)

Aldersgrense på 15 år for sosiale medier, mobilfri skole og forbud mot markedsføring mot barn er blant grepene regjeringen vil ta for å skjerme barn fra uheldig digital påvirkning.

– På internett der unger etter hvert fra veldig tidlig aldre beveger seg, er ikke alltid beskyttelsen like god. Ofte er det heller ingen trygge foreldre til stede, sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) da hun tirsdag la fram stortingsmeldingen om digital oppvekst.

Sammen med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap), sa Vågslid at det er viktig å verne barn i det digitale samfunnet.

– I det digitale miljøet er det algoritmer som styrer. Det er markedskrefter og profitt, ikke omsorg og trygghet, sa hun.

I planen som regjeringen nå har lagt fram for Stortinget foreslås følgende tiltak:

* Innføre en aldersgrense på 15 år for sosiale medier.

* Slå hardere ned på kriminalitet som barn utsettes for via internett og sosiale medier.

* Ansvarliggjøre og regulere teknologiselskapene og forby atferdsbasert markedsføring rettet mot barn.

* Holde skolen mobilfri og sikre en bedre balanse mellom skjerm og bok i undervisningen.

* Ha klare skjermråd til befolkningen.

* Styrke det nordiske og europeiske samarbeidet for å sikre en trygg digital oppvekst.

– Digitaliseringen av skolen er blitt big business. Mange aktører vil inn i skolen med sine produkter, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun under sin innledning.

Hun mener det er dyrt for skolen, og at det fortrenger andre ressurser som mange også kunne ha god bruk for.

Nordtun la til at begrepet «digitale ferdigheter» har vært en av de grunnleggende ferdighetene i skolen, sammen med lesing, skriving, regning og å delta muntlig. Regjeringen vil nå utfordre dette.

– For er ikke en digital ferdighet først og fremst et verktøy, sa Nordtun, som i forslaget går inn for at digitale verktøy skal brukes med særskilt omhu for de yngste elevene.

Norge må nå sette i gang arbeidet med å finne en løsning på hvordan man skal kunne håndheve aldersgrenser på internett på en måte som faktisk fungere.

– Ingen land har gjort dette før oss, derfor er vi i tett i dialog med EU og våre nordiske naboer for å finne gode løsninger på aldersverifikasjon, sa Tung.

Hun varslet nye lover for de store teknologiselskapene som blir ansvarlige for å hindre spredning av skadelig innhold, hatprat og desinformasjon, og for at barn ikke skal bli rammet av målrettet og markedsstyrt reklame.

(NTB)

En politibetjent i Innlandet politidistrikt er ilagt bot etter å ha avfyrt et vådeskudd i april i fjor under inndragning av et våpen.

Vådeskuddet ble avfyrt i et bolighus på en privat adresse i Gudbrandsdalen.

Skuddet ble avfyrt med et våpen som skulle inndras i forbindelse med at våpenet skulle kontrolleres. Prosjektilet gikk igjennom ytterveggen og fortsatte antakelig ut mot et jorde. Ingen personer ble truffet av skuddet, skriver Spesialenheten i sin avgjørelse.

Spesialenheten mener at handlingen utgjorde et grovt brudd på tjenesteplikten, og for dette er betjenten ilagt et forelegg på 8000 kroner.

Betjenten ble også etterforsket for uforsiktig omgang med skytevåpen, men det forelå ifølge Spesialenheten tvil om vådeskuddet kunne utgjøre fare for andres liv og helse. Derfor ble denne anmeldelsen henlagt etter bevisets stilling.

(NTB)

Det første eksemplaret av de nye lokaltogene Norske tog har bestilt fra franske Alstom, har nå ankommet Norge for omfattende testing fram til neste sommer.

Toget, kalt Coradia Stream for the Nordics, ble presentert på Grorud verksted i Oslo tirsdag med blant annet samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til stede. De markerer en viktig milepæl for norsk jernbane.

– De nye togene vil gi passasjerene en bedre reiseopplevelse gjennom økt kapasitet og bedre komfort, sier administrerende direktør Øystein Risan i Norske tog i en pressemelding.

Togene er spesialtilpasset tøffe nordiske vinterforhold og skal etter planen erstatte gamle og utdaterte tog på Østlandet fra juni 2026. Lokaltogene som nå er bestilt skal trafikkere på linje L1 (Spikkestad – Lillestrøm) og L2 (Stabekk – Ski). Regiontogene vil bli satt i trafikk på regionstrekninger på Østlandet.

De nye seksvogns motorvognsettene vil tilby forbedret tilgjengelighet for alle passasjerer, inkludert rullestolbrukere, reisende med barnevogn eller sykkel, ifølge Norske tog.

Togene har en toppfart på 160 km/t for lokaltog og 200 km/t for regiontog. Totalt er det bestilt 36 nye lokaltog og 19 nye regiontog, samt at Norske tog har opsjon på anskaffelse av opptil 200 nye tog.

Norske tog har ansvaret for statens persontogmateriell. Togene kjøpes inn av selskapet og leies deretter ut til togselskaper som kjører på oppdrag fra staten.

(NTB)

Storbritannia vil innføre sanksjoner mot to israelske ministre på ytre høyre fløy. Årsaken er deres «uhyrlige» uttalelser om Gaza, ifølge The Times.

Avisen kaller sanksjonene et «betydelig brudd» med USA.

Storbritannia vil dermed slutte seg til Canada, Australia, New Zealand og andre land og fryse eventuelle midler tilhørende den israelske sikkerhetsministeren Itamar Ben-Gvir og finansminister Bezalel Smotrich.

Det skal også innføres et reiseforbud.

Israels utenriksminister Gideon Saar raser etter beslutningen, som han omtaler som «skandaløs».

Han sier videre at regjeringen vil møtes tidlig neste uke for å avgjøre hvordan man skal svare på den «uakseptable beslutningen».

Statsminister Benjamin Netanyahu har vært avhengig av Smotrich og Ben-Gvir for å opprettholde sin skjøre koalisjonsregjering.

Smotrich har godkjent utvidelsen av bosetninger på Vestbredden og kjempet mot å tillate humanitær hjelp inn i Gaza. Han har tidligere uttalt at han ikke ville tillate at «så mye som et hvetekorn» kommer inn i krigssonen.

I mai sa han at «Gaza vil bli fullstendig ødelagt» og at palestinere vil «forlate området i stort antall til tredjeland».

Ben-Gvir har tatt til orde for å erstatte al-Aqsa-moskeen i Jerusalem med en synagoge og for utvisning av palestinere fra Gaza. «Vi må oppmuntre til utvandring. Oppmuntre til frivillig utvandring av innbyggerne i Gaza,» sa han i fjor.

Tidligere i år uttalte han at «det er ikke behov for å bringe inn hjelp. De har nok». Han kalte beslutningen om å gjenoppta hjelpeleveranser til Gaza for en «alvorlig og grov feil».

David Lammy, den britiske utenriksministeren, hadde tidligere signalisert at Storbritannia forberedte sanksjoner på grunn av uttalelsene, som han beskrev som «uhyrlige».

(NTB)

En kvinne ble knivstukket i Hønefoss sentrum tirsdag og døde av skadene. Mannen som er siktet for å ha drept henne, hadde besøksforbud.

– Ja, hun hadde voldsalarm og siktede var også ilagt et besøksforbud mot henne. Dette var fortsatt gjeldende, sier politiinspektør Odd Skei Kostveit til VG.

Mannen i slutten av 40-årene ble skutt av politiet i forbindelse med pågripelsen tirsdag formiddag, og han ble operert tirsdag kveld.

– Jeg har snakket med ham i ti minutter. Vi skal i politiavhør i 21.30-tiden i kveld. Jeg vet ikke hvordan min klient stiller seg til siktelsen. Det har vi ikke snakket om ennå, sa hans forsvarer Stian Hatleberg.

Midt i en travel handlegate skjedde knivstikkingen, som politiet fikk melding om klokka 10.46. Det var mange vitner, og politiet beskrev situasjonen som uoversiktlig. Vitner hørte mye roping og beskriver mannen som «ustabil» overfor Ringerikes Blad.

Noen timer senere var kvinnen død og mannen siktet for drap. De to skal ha hatt «et forhold som tok slutt for noen år siden,» ifølge Kostveit.

Hennes alder er foreløpig ikke offentliggjort. Astrid Røkeberg er oppnevnt som bistandsadvokat for kvinnens nærmeste pårørende.

Hønefoss kirke åpnet dørene tirsdag kveld for dem som ville tenne lys og ha noen å snakke med om hendelsen. Kommunens kriseteam er til stede.

En rekke medier har publisert video som viser at mannen ble skutt, og politiet har sendt ut en advarsel til pressen om at denne videoen også viser drapsofferet.

Dagbladet har snakket med en kvinne som driver en neglesalong rett ved åstedet, og som var vitne til hendelsen.

– Mannen angrep kvinnen med kniv. Så kom det en mann som prøvde å beskytte henne, og dytte han som hadde kniven.

Kvinnen hadde flere kunder i neglesalongen da voldshendelsen skjedde. Flere av dem skal ha sprunget ut for å hjelpe kvinnen før ambulansen kom.

Kvinnen sier hun så politiet skyte gjerningsmannen.

– Han var veldig aggressiv og holdt en kniv i hånden. En politimann ba ham legge seg ned og kaste fra seg kniven, men han ville ikke. Da skjøt politimannen gjerningsmannen med ett eller to skudd i beinet, sier hun til VG.

Flere personer skal også ha prøvd å gripe inn på ulike måter, blant annet en mann som brukte sykkelen sin som skjold for å lede mannen unna kvinnen, skriver TV 2.

Politiet har tatt beslag i en gjenstand som trolig er brukt i hendelsen. Det er en relasjon mellom de involverte, men politiet ønsker ikke å si noe mer på det nåværende tidspunkt.

– Det ble sagt at en person hadde kniv. Da politiet kom fram, var en person skadet, og en hadde kniv. Sistnevnte ble skutt av politiet, skrev operasjonsleder Solveig Angeltveit Valderhaug i Sørøst politidistrikt i politiloggen.

Siden det var relasjon mellom de involverte, vurderte ikke politiet at det var fare for andre. Mange vitner er allerede avhørt.

Spesialenheten for politisaker bekrefter i en pressemelding at mannen ble skutt i låret og at de har satt i gang obligatorisk etterforskning av hendelsen.

– Spesialenhetens etterforskning vil søke å klarlegge hendelsesforløpet nærmere. Kripos vil foreta åstedsundersøkelse og sikre spor på stedet. Spesialenheten vil avhøre involverte tjenestepersoner og mulige vitner til hendelsen. Det vil bli sikret eventuelle videoopptak fra stedet, heter det i meldingen.

(NTB)

En ansatt på en ungdomsskole sørøst for Paris ble stukket i hjel av en 15 år gammel elev i forbindelse med en kontroll av elevens sekk, opplyser politiet.

En politibetjent ble lettere skadet i forbindelse med pågripelsen av eleven etter angrepet på skolen i Nogent, rundt 25 mil sørøst for den franske hovedstaden. Politiet sier de etterforsker angrepet.

– En undervisningsassistent mistet livet mens hun tok seg av barna våre i Nogent, et offer for meningsløs vold. Nasjonen er i sorg, og regjeringen mobiliserer for å få ned kriminaliteten, skriver president Emmanuel Macron på X.

Det er sjelden slike angrep får dødelige utfall i Frankrike, men bekymringen for vold ved landets skoler er økende.

Utdanningsdepartementet innførte tidligere i år kontroll av elevenes sekker ved enkelte skoler som et tiltak for å bekjempe volden. I løpet av to vårmåneder ble 186 kniver beslaglagt og 32 personer pågrepet i forbindelse med disse kontrollene.

I april knivstakk en elev på en videregående skole fire medelever. En av medelevene ble drept og tre såret før gjerningsmannen ble pågrepet. (NTB)

Politiet i østerrikske Graz bekrefter at ti personer er døde – inkludert gjerningsmannen – etter skoleskytinen i byen tirsdag. Motivet er foreløpig ikke kjent.

Politiet sier det var seks kvinnelige og tre mannlige ofre for skoleskytingen, opplyser innenriksminister Gerhard Karner. Alderen på de drepte er foreløpig ikke kjent, men elevene på skolen er vanligvis 14 år eller eldre. Kleine Zeitung skriver at åtte elever og en voksen ble drept.

Gjerningsmannen beskrives som en 21 år gammel østerriksk statsborger fra Graz-området. Han hadde to våpen, som det ser ut til at han eide lovlig. Politiet sier at de tror han handlet alene og at han tok sitt eget liv. Ifølge avisen Kronen Zeitung er det snakk om en tidligere elev, som ikke er kjent av politiet fra før.

I tillegg til de drepte er minst ytterligere tolv personer alvorlig skadet, opplyser politiet på en pressekonferanse.

Forbundskansler Christian Stocker har lyst ut tre dagers landesorg etter angrepet. Det skal flagges på halv stang fra offentlige bygninger, og onsdag klokken 10 holdes det ett minutts stillhet for det Stocker omtaler som «en mørk dag i vårt lands historie».

– Det finnes ikke ord for dette forferdelige. Østerrike er i sorg. Dette var unge mennesker som hadde livet foran seg. En lærer fulgte dem på veien, sier president Alexander Van der Bellen.

(NTB)

Minst 17 ble drept og dusinvis såret da israelske soldater åpnet ild mot mennesker ved et nødhjelpssenter sentralt i Gaza tirsdag, ifølge lokale helsemyndigheter.

De sårede ble brakt til to sykehus, Al-Awda i Nuseirat-leiren sentralt i Gaza og Al-Quds i Gaza by i nord, opplyser leger til nyhetsbyrået Reuters.

Nødhjelpssenteret driftes av den omstridte stiftelsen Gaza Humanitarian Foundation (GHF), som består av væpnede leiesoldater, tidligere CIA-agenter, militære og hjelpearbeidere. GHF har ikke kommentert saken.

Det israelske militæret (IDF) sier de undersøker hendelsen. I forrige uke advarte IDF palestinerne mot å nærme seg veier som fører til GHF-områder mellom klokken 18 og 6 lokal tid, og beskrev disse veiene som stengte militære soner.

GHF støttes av Israel og USA og opererer i områder som kontrolleres av israelske styrker.

FN kaller Israels matutdeling et brudd på humanitærretten. Det samme gjør GHFs tidligere leder Jake Wood, som trakk seg kort tid før matutdelingen startet. (NTB)

Aktivisten Greta Thunberg, som var om bord seilbåten som ble bordet på vei til Gaza, er tirsdag på vei hjem til Sverige, melder det svenske nyhetsbyrået TT.

– Hun har allerede reist, sier talsperson Moatasem Zedan i den israelske menneskerettsorganisasjonen Adalah til nyhetsbyrået.

Thunberg og flere andre aktivister forsøkte å nå Gaza med nødhjelp da de ble bordet av israelske spesialsoldater natt til mandag.

Siden ble de eskortert til havnebyen Ashdod, der de satt fengslet i 20 timer før de natt til tirsdag ble tatt til Ben Gurion-flyplassen utenfor Tel Aviv for avhør. Der fikk de valget om å bli sendt ut av landet frivillig eller framstilles for en israelsk domstol.

Thunberg sier ifølge Expressen at hun gjør mer nytte for seg utenfor Israel.

– Jeg gjør mer nytte utenfor Israel enn om jeg tvinges til å bli her noen uker. Om vi velger å bli her mot israelske myndigheters vilje og blir fengslet noen uker, skader det vår sak, sier Thunberg til sine advokater, ifølge avisa. (NTB)

Israel har gjennomført angrep mot havnebyen Hodeidah i Jemen, ifølge den houthi-kontrollerte fjernsynsstasjonen Al Masirah.

Meldingen kom tirsdag morgen etter at det israelske forsvaret (IDF) sent mandag kveld publiserte en melding på X med oppfordring til evakuering av de houthi-kontrollerte havnene Ras Isa, Hodeidah og Salif i Jemen.

Senere tirsdag morgen bekrefter IDF at de har gjennomført angrep mot Hodeidah. I en uttalelse skriver de at de «angrep terrormål» og anklager houthiene for å bruke havna til å frakte våpen.

Israels forsvarsminister Israel Katz truer samtidig houthiene med både sjø- og luftblokader dersom de ikke stanser angrep mot Israel. (NTB)

Regjeringen vil at flere barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn skal gå i barnehage. To ekspertutvalg anbefaler automatisk opptak i barnehage som tiltak.

I en Stortingsmelding regjeringen har lagt fram, skisserer de flere alternative ordninger for å få alle barn i barnehage, skriver Utdanningsnytt.

– Barnehagen er en av de viktigste fellesarenaene vi har. Det er en unik arena for integrering og språkutvikling, og vi vet at det å gå i barnehage har noe å si for hvilket utgangspunkt du får videre i livet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Per i dag går 94 prosent av barna mellom ett og fem år i barnehage, men andelen er langt lavere for eksempel i familier med innvandrerbakgrunn og lav sosioøkonomisk status.

Mens 82 prosent av ettåringer går i barnehage, er det bare 61 prosent blant minoritetsspråklige ettåringer som benytter tilbudet.

Regjeringen vil teste en ordning der barn automatisk får tilbud om barnehageplass, for eksempel fra måneden de fyller ett år.

Stortingsmeldingen skisserer alternative ordninger, som utvikles i dialog med kommunene og aktuelle fagmiljøer. Et forslag er å innføre områdesatsing ettersom deltakelsen i barnehage varierer lokalt. (NTB)

Endringene i kretsene til flere av tingrettene trer i kraft i dag, tirsdag. Fem av tingrettene som har vært fram til nå blir delt opp.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte i 2022 på høring et forslag om å gjeninnføre domstolsstrukturen fra før reformen i 2021. Tirsdag trer endringene i kraft som innebærer deling og justering for flere av tingrettene.

Fra tirsdag er det dermed 28 tingretter i Norge.

Vestre Innlandet tingrett deles i Gudbrandsdal tingrett og Vestoppland og Valdres tingrett.

Østre Innlandet tingrett endrer navn til Hedmarken og Østerdal tingrett.

Telemark tingrett deles i Øvre og Nedre Telemark tingrett.

Buskerud tingrett og Ringerike, Asker og Bærum tingrett deles inn i tre nye kretser: Buskerud tingrett, Ringerike og Hallingdal tingrett og Asker og Bærum tingrett.

Møre og Romsdal tingrett deles i Sunnmøre tingrett og Nordmøre og Romsdal tingrett.

Hordaland tingrett deles i Hordaland tingrett og Hardanger og Voss tingrett. (NTB)

President Donald Trump sender ytterligere 2000 soldater fra nasjonalgarden til Los Angeles. Dermed er 4000 nasjonalgardister beordret til USAs nest største by.

– Jeg er nettopp blitt informert om at Trump utplasserer ytterligere 2000 soldater fra nasjonalgarden i Los Angeles, skriver Californias guvernør Gavin Newsom på X.

Kort tid etter bekreftet Pentagons talsmann Sean Parnell styrkeøkningen. Han sier at nasjonalgardistene skal bistå USAs føderale innvandringsmyndighet Ice og politiet.

Dermed dreier det seg om totalt 4000 soldater fra Californias nasjonalgarde som skal settes inn etter flere dager med protester mot Trumps deportasjon av migranter.

Fra før har Trump beordret 2000 nasjonalgardister til Los Angeles. 300 av dem er utplassert i storbyen.

– De første 2000 har ikke fått mat eller vann. Bare rundt 300 er utplassert. Resten av dem sitter der, uvirksomme, uten ordrer, i føderale bygninger, skriver Newsom.

Han kaller Trumps utplassering av nasjonalgardister hensynsløst og meningsløst, og sier det er «respektløst overfor våre soldater».

Mandag uttalte Trump-administrasjonen at Trump sender opptil 700 marineinfanterister til Los Angeles, der de skal bistå politiet med å slå ned protester inntil flere soldater fra nasjonalgarden er på plass. Newsom har beskrevet dette som «forrykt». (NTB)

USAs helseminister avsetter alle de 17 medlemmene i en vitenskapelig komité som gir vaksineråd til landets nasjonale smittevernmyndighet CDC.

Robert F. Kennedy Jr. begrunner avsettelsene i en kronikk i The Wall Street Journal. Der anklager han de 17 for å være involvert i for mange interessekonflikter.

– I dag prioriterer vi å gjenopprette offentlig tillit fremfor en spesifikk agenda for eller mot vaksiner, sier Kennedy i en uttalelse.

– Allmennheten må vite at upartisk forskning, vurdert gjennom en åpen prosess og skjermet fra interessekonflikter, ligger til grunn for anbefalingene fra våre helseinstitusjoner, sier han.

Kennedy varsler at han skal erstatte de 17 med nye medlemmer som han selv skal velge.

Komiteen ACIP (Advisory Committee on Immunization Practices) er et organ som gir vaksineråd til Centers for Disease Control and Prevention (CDC, som er USAs svar på det norske Folkehelseinstituttet). Komiteen har aldri sagt nei til noen vaksine, hevder Kennedy.

Men beslutninger om godkjenning av vaksiner er ikke noe ACIP foretar. Det er et ansvarsområde som tilhører det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet FDA (Food and Drug Administration). ACIPs rolle er å gi råd til CDC om hvilke grupper av befolkningen som kan ha størst nytte av vaksiner som allerede er blitt godkjent. (NTB)

En person er drept i et russisk droneangrep som rammet et sykehus og boliger i havnebyen Odesa, sier guvernør Oleg Kiper. Også Kyiv var under angrep i natt.

– Fienden angrep Odesa i stort omfang med droner, skriver Odesas guvernør Oleg Kiper i meldingstjenesten Telegram.

Han sier angrepet førte til branner og ødeleggelse på sivil infrastruktur.

– Russerne angrep en fødeklinikk, en akuttmedisinsk klinikk og boligbygninger, skriver Kiper, som også har lagt ut bilder.

Han legger til at ingen er verken drept eller såret på sykehuset, og at pasienter og ansatte ble evakuert.

Derimot ble en person drept og minst fire såret i droneangrep som rammet boligbygninger i sentrum av byen, ifølge en senere oppdatering fra Kiper.

I Kyiv melder byens militæradministrasjon om et omfattende droneangrep som førte til ødeleggelser på boliger, kontorbygninger og industribygg i seks bydeler.

Ved 5-tiden tirsdag morgen var faren over, opplyste militæradministrasjonen på Telegram.

Tidligere natt til tirsdag russiske luftfartsmyndigheter meldte om et ukrainsk droneangrep mot Moskva og som førte til at trafikken via hovedstadens fire flyplasser ble midlertidig innstilt.

Ifølge russiske nyhetsbyråer skjøt russisk luftvern ned 76 ukrainske droner over Russland i løpet av en to timers periode sent mandag kveld.

Meldingene natt til tirsdag kom ett døgn etter at Russland ifølge Ukrainas luftforsvar sendte 479 droner og 20 raketter mot landet natt til mandag, krigens hittil største droneangrep ifølge Ukraina. 460 av dronene og 12 av rakettene ble skutt ned, ifølge luftforsvaret. (NTB)

Et tog som skulle kobles på et annet tog, braste inn i det andre togsettet på Bergen stasjon mandag kveld. Flere passasjerer måtte til legevakt.

Passasjertoget fra Oslo sto på perrongen. Et annet tog skulle koble seg på dette toget, og holdt litt for stor fart inn mot passasjertoget. Det var mange folk om bord, og ifølge Vy ble flere av dem henvist til legevakt med mindre skader.

– Det ble et rykk i toget, og da var det folk som var på vei av, som falt i toget, sier Vys kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby til Bergens Tidende.

Et tog til Arna ble innstilt, og Vy har varslet mulige forsinkelser på andre strekninger fordi et spor ikke kan brukes.

– Toget som ble påkjørt, er snart klart til å brukes igjen, sa Lundeby ved 21-tiden til BT.

Vognføreren som skulle koble på toget, er avhørt av politiet. Det er ikke mistanke om ruspåvirkning, opplyser politiet i Bergen.

Frankrikes president ber om et internasjonal forbud mot gruvedrift på havbunnen – i strid med norske politikere som har åpnet for slik drift på norsk sokkel.

Da president Emmanuel Macron talte til FNs havkonferanse i den sørfranske byen Nice mandag, sa han at et forbud mot å utnytte dyphavet er en internasjonal nødvendighet.

– Jeg mener det er galskap å sette i gang rovdrift som kommer til å forstyrre livet på havbunnen og ødelegge det biologiske mangfoldet der, sa den franske presidenten.

Som et av få land i verden har Norge åpnet områder på havbunnen i Norskehavet og Grønlandshavet for kartlegging og leting etter mineraler. Det har blitt møtt med mye kritikk internasjonalt.

Macrons anmodning om et forbud gjelder imidlertid internasjonal havbunn, hvor verdens land eier ressursene i fellesskap.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss sier Norge er opptatt av å ta vare på havet og stiller strenge miljøkrav.

– Ressursene tilhører oss alle, og det er Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) som skal sørge for at fordelene kommer alle til gode – særlig utviklingsland, sier ministeren i en kommentar til NTB.

– Vi mener det viktigste nå er å få på plass tydelige og ansvarlige regler gjennom ISA, slik at vi både beskytter havet og sikrer rettferdig fordeling, sier hun.

Da forslaget om å åpne for leting ble behandlet i Stortinget i april i fjor, sa energiminister Terje Aasland (Ap) at det var behov for mer kunnskap før det er mulig å gå videre med utvinning på en forsvarlig måte

– En åpning innebærer i første omgang at industrielle aktører kan gis tillatelser til å kartlegge og lete etter mineraler i et begrenset område – ikke til å utvinne, sa Aasland da.

Macrons anmodning om et internasjonal forbud kommer uken etter at EU la fram sin nye havstrategi. EU vil ha et forbud mot utvinning av havbunnsmineraler inntil det er bevist at det er trygt.

(NTB)