Dette skjer når ny pave skal velges

Tre eller fire dager etter pavens bortgang samles kardinalene som befinner seg i Roma til såkalt generalkongreasjon.

Der avgjør de når den avdøde paven skal legges på lit-de-parade i Peterskirken og vedtar hvordan begravelsen skal arrangeres.

Pave Frans har bedt om en begravelse med langt mindre pomp og prakt enn sine forgjengere, og han har også bedt om å bli lagt i en enkel trekiste – ikke den tredoble kisten av sypresstre, bly og eik som forgjengerne er stedt til hvile i.

Pavens begravelse skal skje senest seks dager etter hans død og markerer samtidig starten på en ni dager lang sørgeperiode.

Ba om enkel seremoni

Når sørgeperioden er over plasseres kisten vanligvis i krypten i Peterskirken, men pave Frans fortalte i et intervju i 2023 at han også ønsket å bryte med denne tradisjonen.

Han ba i stedet om å bli stedt til hvile i en enkelt trekiste i Santa Maria Maggiore-basilikaen, også kjent som Den store Maria-kirken i Roma.

Først når sørgeperioden er over har kardinalene lov til diskutere hvem som bør bli ny pave.

Samles til konklave

129 av dagens 234 kardinaler i Den katolske kirke er i dag under 80 år gamle og dermed stemmeberettigede. De øvrige kan delta i diskusjonene, men har ikke stemmerett.

Kardinalene klargjør Det sixtinske kapell til konklave der den nye paven skal velges, og de bestemmer når de skal tre sammen og døren i kapellet skal låses.

Konklavet samles tidligst 15 dager etter pavens bortgang, senest 20 dager etter. Først når en ny pave er valgt, får kardinalene forlate Vatikanet.

– Umulig å vite

– I prinsippet kan kardinalene velge hvilken som helst døpt, ugift mann til pave. I praksis er det mange som av ulike grunner ikke er valgbare, forklarer Torbjørn Holt, som er prest i den katolske kirken.

Holt mener at det er vanskelig å si hvem som vil ta over rollen som Pave, og tror at spekulasjonene om hvem som er kvalifiserte til å ta over rollen er preget av ståstedet til dem som uttaler seg.

Likevel har han en tanke om hvilke krav paven må oppfylle. Han må være en moden og velbalansert person med bred og tung erfaring, en god teolog og tenker, men ikke nødvendigvis fagakademiker. Det er også en fordel å være språkmektig og velsett.

Holt har noen forslag til kandidater som sannsynligvis vil bli vurdert til rollen, eller som omtales av andre som mulige kandidater.

Han trekker fram den italienske kardinalstatssekretæren Pietro Parolin, den filippinske kardinalen Luis Antonio G. Tagle, den svenske kardinalen Anders Aborelius og den italienske kardinalen Pierbattista Pizzaballa.

– Jeg kunne nevnt ti til femten flere navn som sikkert er like aktuelle som disse, så det er rett og slett umulig å vite. Noen vil jo tenke at man ønsker en italiener, fordi det har vært mange ikke-italienske paver. Noen tenker at det vil bli en langt mer konservativ pave enn Frans, men jeg tror ikke at det er så sannsynlig.

Svart og hvit røyk

De trengs to tredels flertall for å velge ny pave. Dersom kardinalene ikke lykkes med å oppnå dette i løpet av 30 forsøk, holder det med absolutt flertall.

For hver votering som finner sted uten at det oppnås tilstrekkelig flertall, stiger svart røyk til værs fra en pipe over Det sixtinske kapell.

Når kardinalene er enige om hvem som bør bli pave, brennes stemmesedlene sammen med kjemikalier, noe som resulterer i hvit røyk fra pipen.

– Må vente og se

Holt forklarer at en del av dynamikken i kardinalgruppa kommer av hvem som blir kjent med hvem i de uformelle forhåndssamtalene, og dermed hvem som framstår som den uformelle lederen av gruppa.

– Denne kardinalgruppen kjenner hverandre forholdsvis dårlig. Det er en veldig mangfoldig gruppe, med folk fra hele verden. Kardinalene som kommer fra de store, prestisjefylte byene ble ikke nødvendigvis utnevnt under Frans.

Derfor er det ingen åpenbare kandidater i dag, mener Holt.

– Frans har ikke operert med folk så tett på seg, slik som tidligere paver har gjort, så det er ikke åpenbart hva som blir utfallet. Jeg tror det mest kvalifiserte man kan si er at vi ikke vet. Vi må bare vente og se, sier han.

«Habemus Papam»

Den valget har falt på blir deretter spurt om han takker ja og bedt om å oppgi hvilket navn han ønsker å ta som pave.

Avdøde pave Frans tok navn etter den italienske helgenen Frans av Assisi.

Den nye paven går deretter til Tårerommet, et lite rødt rom i tilknytning til Det sixtinske kapell, der han ifører seg pavekappen, et stort kors og zucchettoen, pavens lille røde kalott.

En tjenestemann i Vatikanet går deretter ut på balkongen over Petersplassen og roper «Habemus Papam» – Vi har en pave.

Den nye paven følger etter og velsigner de frammøtte og resten av verden.

– Paven har blitt en sentral skikkelse

Holt tror at den nye paven vil ha mye å si for hvilken kurs den katolske kirken velger framover.

– Den katolske kirken er en enormt stor organisasjon, og er på én måte veldig sentralstyrt, men samtidig er det store lokale variasjoner. Mange lever sitt liv uavhengig av hvem som sitter på toppen.

Han regner med at den nye paven vil være på plass sent i mai, eller begynnelsen av juni.

– Paven har i senere tiår og med Pave Frans blitt en veldig sentral skikkelse, og en talsmann for internasjonalt samarbeid, bistand, og åpenhet for flyktninger. Jeg tror det er viktig at den stemmen lyder videre også, avslutter han.

Les også: Sanne har over 30 pleiere hver uke: – Familien tør ikke forlate huset (+)

Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)

Les også: Professor mener USA likner et autokrati som forlater demokratiet