«Spindelvev»-angrepet som rystet Putin: – En ydmykelse for ham

– Dette var et spektakulært overraskelsesangrep fra Ukrainas side, og et angrep som åpenbart har gjort stor skade, sier Kristian Åtland til Dagsavisen.

Han er sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og har blant annet russisk sikkerhets- og forsvarspolitikk som spesialfelt.

Ukraina lyktes nemlig søndag med å angripe russiske flybaser tusenvis av kilometer bak frontlinjen ved hjelp av droner, i en omfattende operasjon kalt «Spindelvev» (org.: «Operatsija Pavutyna», journ.anm.). Russland har i etterkant omtalt operasjonen som «et terrorangrep», ifølge BBC og flere andre medier.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har omtalt operasjonen, og utfallet av den, som «briljant» til blant andre The Guardian. Ukraina skal ha planlagt angrepet nærmere i halvannet år.

De russiske basene som ble rammet ligger svært langt fra hverandre, og fly ble truffet i Irkutsk nede ved grensa mot Mongolia og i Murmansk, som ligger nære grensa mot Norge.

Flybasene det dreier seg om er Oljena i Murmansk fylke, Dyagilevo i Rjazan fylke, Ivanovo i Ivanovo fylke og Belaja øst i Sibir.

Forkledning lurte russerne

Angrepene skal blant annet ha vært rettet mot strategiske bombefly av typene Tu-22, Tu-95 og A-50, ifølge Defense Express, Aftenposten og flere andre medier. Dronene som ble brukt ble smuglet inn i Russland på lastebiler i containere forkledd som minihus, skriver Reuters.

– Dette viser en ny metode fra ukrainsk side, med tanke på at de har klart å smugle inn droner på russisk territorium og angripe fra nærområdene til disse russiske flybasene – noe som gjør det mye vanskeligere for Russland å skyte ned dronene, sier Kristian Åtland.

Tormod Heier, professor på Forsvarets stabsskole, er imponert over ukrainernes timing.

– Den mest imponerende timingen er nok det som knytter seg til samtidige angrep mot fire ulike flybaser som befinner seg på vidt forskjellige steder i verdens største land, forklarer han til Dagsavisen.

– Så dette er en klassisk, men risikabel spesialstyrkeoperasjon, der ukrainerne har kommet tett innpå flybasene med mindre droner. Ukraina har «tenkt utenfor boksen», de har vært dristige, innovative og kreative. Det går rett i kjernen av hva det vil si å gjennomføre spesialoperasjoner, nemlig ukonvensjonelle oppdrag med høy risiko – men som potensielt sett kan gi stor strategisk gevinst. Det er jo akkurat det dette har vist – spesielt når det gjelder flybasen i Sibir, som er så langt unna Ukraina, tilføyer han.

Dronene det er snakk om i angrepet er såkalte FPV-droner (eng.: First Person View, journ.anm.), som flyr like over tretoppene, forklarer Kristian Åtland.

– Dermed er de vanskelige å fange opp på russisk radar. Det er slik ukrainerne nådde fram til sine mål, og slik de dermed klarte å gjøre stor skade på mange russiske bombefly, sier FFI-forskeren.

– Som et dataspill

Operasjonen er et «vilt» og «spektakulært» angrep, som ikke har blitt utført med FPV-droner i denne skalaen eller rekkevidden før, mener Andreas Graae. Han er leder og adjunkt ved danske Institut for militær teknologi, og har blant annet droner som spesialfelt.

– Det spesielle med FPV-droner er at piloten kan manøvrere dronen som et dataspill, vanligvis med et par VR-briller, hvor piloten kan se det dronen ser, forklarer Andreas Graae til dansk TV 2.

Det «ville», sier Graae videre, er at det har krevd at man trolig har hatt en nettverkstilkobling, slik at ukrainerne har kunnet se det dronene ser.

– Det er det man tenker kan være ganske vanskelig på den lange avstanden, som i dette tilfellet.

Men ifølge Andreas Graae tyder det på, at Ukraina har klart å brukt det sivile 4G-nettverket – altså lokale telefonmaster – til å kommunisere med og få data fra dronene, skriver dansk TV 2.

Detaljer fra sikkerhetstjenesten 

– Hva mer vet vi om detaljene bak angrepet, Kristian Åtland?

– SBU, den ukrainske sikkerhetstjenesten, har frigitt en del detaljer. De er helt åpne på at det er de og Ukraina som står bak dette angrepet, og på at de har klart å smugle droner inn på russisk territorium. Fra SBU heter det at man har lyktes å smugle droner med sprenglegemer inn i Russland ved å skjule dem i lastebiler, svarer FFI-forskeren til Dagsavisen.

I sosiale medier er det delt en rekke uverifiserte videoer som skal vise de ukrainske droneangrepene, for eksempel på russiske bombefly ved flybasen Olenja på Kola-halvøya.

– Når det gjelder angrepet oppe på Kola, ser dette ut til å ha involvert en lastebil som ble parkert rundt 6,5 kilometer unna basen. Så fins det video der man ser en av disse dronene ta direkte av fra denne lastebilen, før den så flyr videre til basen og angriper målene. Den samme metoden er brukt de andre stedene, for eksempel ved Belaja-basen som ligger i Irkutsk øst i Sibir, sier Åtland og fortsetter:

– Angrepet i Sibir er mer enn 4000 kilometer fra Ukraina. Det virker trolig at ukrainerne også der har lyktes i å smugle droner inn med lastebiler, for så å angripe fra nærområdet.

Tidligere har Ukraina angrepet fra sitt eget territorium, med droner som for eksempel har flydd hele veien fra deres eget territorium og opp til Kola, påpeker han.

– Men angrepet vi så nå er mye større, mye mer koordinert og har gjort mye større skade på den russiske flyparken.

Vladimir Putins ydmykelse

Dette er en ydmykelse for Kreml og russernes president Vladimir Putin, sier FFI-forskeren.

– Og det skjer jo i en situasjon der fortellingen fra russisk side hele tiden har vært at de er i ferd med å vinne krigen militært, at Ukraina ikke har noe å stille opp med og at Ukraina simpelthen er nødt til å gå med på en rekke russiske krav – for eksempel at Ukraina må gi fra seg territorium, at de ikke skal kunne bli Nato-medlem nå eller i framtiden, og så videre.

Han støttes av Tormod Heier ved Forsvarets stabsskole.

– Dette er veldig ydmykende sett med russiske øyne, for det avslører som nevnt store hull i sikkerhetsrutinene og i luftforsvarssystemene rundt russernes strategisk viktige flybaser, sier Heier.

Nå holder i tillegg de to landene våpenhvile-forhandlinger i Istanbul, og Ukraina går nok inn i disse med en stor dose selvtillit, tror FFI-forsker Åtland.

– De har demonstrert at de kan påføre Russland stor skade på russernes eget territorium, og at Russlands luftkapasitet er blitt kraftig redusert. Selv om Russland fortsatt kommer til å angripe Ukraina på ulikt vis, fra land eller fra skip, og fortsatt med egne droner, så er kapasiteten nå redusert. Dét er viktig for Ukraina.

Noen av de skadde russiske flyene kan kanskje repareres etter ukrainernes angrep, men det vil kunne ta lang tid å erstatte tapt kapasitet for russerne, sier FFI-forskeren.

– Og å bygge nye fly vil i hvert fall kreve mye tid og ressurser – produksjonslinjene for disse flyene er stort sett ikke i funksjon lenger. Dette er ganske gamle fly, som Russland ikke har veldig mange av. Så dette svir for russerne, og svekker i tillegg landets kapasitet til angrep med kjernefysiske våpen.

Forventer angrep fra Russland

Ukrainernes suksess kommer med andre ord neppe til å føre til at russiske angrep fisler ut, poengterer Åtland.

– Det blir ikke en slutt på dem. På russisk side er det nok et sinne nå, så man kan tenke seg flere symbolske motangrep langs frontlinjen, samt mot den ukrainske hovedstaden Kyiv og øvrige byer.

– Er du overrasket over at Ukraina har klart å slå til med et såpass presist og samordnet angrep?

– Ukraina har flere ganger vist at de er i stand til å overraske både oss og russerne. De har utvist stor kreativitet i måten de bruker moderne teknologi på. Det har vi for eksempel sett i Svartehavet, der de har brukt droner til å angripe til sjøs.

En slik kreativitet er måten Ukraina er nødt til å føre krig på, forklarer FFI-forskeren, for ukrainerne kan ikke konkurrere med Russland når det gjelder det kvantitative – for eksempel antall soldater, stridsvogner og lignende.

– Russland er jo den militært overlegne part, sier han og fortsetter:

– Og dette er noe som den ukrainske sikkerhetstjenesten har brukt lang tid på å planlegge. De har brukt mye tid og krefter på å finne et angrepstidspunkt som var optimalt, både med tanke på hvor mange fly som har oppholdt seg på basene, men også med tanke på å tidsnok få inn disse lastebilene med droner til å kunne gjennomføre det.

Så Ukraina har klart å utnytte overraskelsesmomentet til sin fordel, noe som var nøkkelen til den store effekten de klarte å oppnå gjennom angrepet, mener Åtland.

– Og jeg er sikker på at de vil forsøke seg på lignende angrep i fortsettelsen.

– Hvor vanskelig blir det å lykkes da?

– Det er alltid vanskelig å gjenta noe du har gjort med suksess tidligere, men jeg tror likevel ukrainerne har planer om det – og at russerne frykter det. Og Russland kan jo bli paranoide av mindre, ikke sant? Nå, etter angrepene, ser man jo omfattende kontroller av lastebiler på russisk side – spesielt i områder som har nærhet til flybasene.