Italia søker OL-atmosfæren: – Lillehammer er malen

Mens fotballen avsluttes i de fleste europeiske land og sommeren nærmer seg, er de italienske OL-arrangørene på signingstokt. I forrige uke var de i Oslo, som en av fem utvalgte byer verden over.

– Vi må jo besøke landet som har tatt flest medaljer i vinter-OL av alle, sier Milano-lekenes direktør, Andrea Varnier, til Dagsavisen.

Med seg på scenen i Pressens Hus i Oslo hadde han blant andre langrennsløperne Manuela di Centa og Vegard Ulvang. Det var det en grunn til.

– Lillehammer 1994 er for oss på mange måter malen for hvordan en OL-atmosfære skal være, sier Varnier.

Europeisk uro

– Jeg har alt å takke Lillehammer for, sier Manuela di Centa, som tok fem medaljer (to gull) under de vinterlige glansbildedagene på Lillehammer.

Nå er hun 62 år gammel og holder seg fortsatt i god form. Ulvang er ett år yngre.

Da passet det jo bra at også sjefen for Lillehammer-OL, Gerhard Heiberg, var på plass i salen og fikk høre rosen. Det var den italienske ambassaden i Oslo som sto bak mottagelsen og som hadde invitert Heiberg, som nå er 86 år gammel.

Det var mye uro i Europa også tidlig på 90-tallet med Sovjets oppløsning og krigene på Balkan. Nå er det enda mer uro i verden, både politisk og økonomisk.

– Vi trenger noe positivt å samle oss om, var budskapet fra den øverste lederen av norsk idrett, Zaineb Al-Samarai og Oslos ordfører Anne Lindboe i deres hilsninger til arrangøren.

Men de vet at det er mer enn festtaler som trengs for å arrangere et vinter-OL à la Lillehammer. Det var mye politisk støy foran de lekene også. Det vet Vegard Ulvang alt om.

Men også han mener det fortsatt er svært verdifullt at verdens beste utøvere kan møtes og ikke minst snakke sammen.

– Ja, vi hadde interessante samtaler i OL-landsbyen på Lillehammer, Manuela og meg, gliste Vegard Ulvang fra scenen.

Fotballbyen Milano

Men idretten og samfunnet er i evig endring og OL og Paralympics i Milano Cortina 2026, som er det offisielle navnet på vinterens leker, blir nesten det motsatte av Lillehammer. Mens lekene i 1994 var konsentrerte rundt Mjøsa, er det kjente vintersportssteder i Nord-Italia det handler om i februar neste år.

Det er bare Milano som ikke er kjent som noen vintersportsby. Men det er her åpningsseremonien skal foregå, på byens felles storstue for byens to store fotballag, Inter og AC Milan. San Siro hadde også åpningsseremonien for fotball-VM i 1990.

Men det har vært støy opp mot disse lekene også, primært hvor aking, bob og skeleton skulle avvikles. Nå bygges det nytt i Cortina d’Ampezzo.

110.000 søkere

Grunnen til at arrangøren tror det vil bygges en OL-atmosfære også her, er den store pågangen for å være med på OL som frivillige fra folk over hele Europa.

– Vi har mottatt over 110.000 søkere fra folk som ønsker å være blant de frivillige under lekene. Det store flertall er unge folk. Det gleder oss. Og det er nesten smertefullt å måtte si nei til nesten 90.000 av dem, sier Varnier.

Sommerlekene i Paris i fjor ble en etterlengtet suksess med et stort publikumstrykk. Vinterlekene har hatt noen motsatte opplevelser:

I Beijing i 2022 var det fortsatt koronapandemi og øvelsene gikk for tomme tribuner, i Pyeongchang i Sør-Korea i 2018 var det minimal publikumsinteresse for de nordiske grenene og lekene i Sotsji i 2014 fikk sitt eget stempel. I 2010 var Vancouver i Canada en dyktig arrangør, men langt unna for europeiske tilskuere.

– Nå ønsker vi ikke minst norsk publikum til velkjente, italienske vinterdestinasjoner, sier Varnier.

IOCs norske medlem, Kristin Kloster, sitter i evalueringskomiteen for OL 2026 og kan bekrefte at det meste er under kontroll.

Reidar Sollie

Journalist i Dagsavisen.