Oslo-elever med hjelpebehov: 13-åring bedt om å bruke leseboka til 6-åringene

Det kommer fram i en fersk rapport om spesialundervisning i Osloskolen. Den 260 sider lange rapporten er laget av Norconsult på oppdrag fra Utdanningsetaten i Oslo kommune. Hensikten er å gjøre spesialundervisningen mer treffsikker og bidra til bedre ressursutnyttelse.

På landsbasis går over 10.000 elever hvert år ut av barneskolen uten å kunne lese enkle tekster. På 8. trinn sliter en av fire elever med lesingen. En av tre mangler grunnleggende ferdigheter i matte.

Samtidig viser tall fra Utdanningsdirektoratet at hjelpen kommer sent i elevenes skoleløp. Kun 3,5 prosent av førsteklassingene får spesialundervisning. På 10. trinn gjelder det hver tiende elev, i Oslo litt under. I tillegg får en stadig lavere andel av elevene hjelp av en lærer med spesialkompetanse. Om lag halvparten av elevene som har enkeltvedtak om spesialundervisning med lærer, får timer med en assistent, viser det seg.

Nederst i denne saken kan du lese ti punkter som forklarer hvorfor mange elever med store hjelpebehov i hovedstadsskolen ikke får den hjelpen de trenger, basert på Norconsults rapport.

Victoria Thune-Larsen er styremedlem i Dysleksi Oslo, og selv mor til to barn med dysleksi i Osloskolen. Hun forteller at det har vært alt annet enn enkelt. I midten av januar deltok hun i et dialogmøte om spesialundervisning i Osloskolen i regi av Utdanningsetaten, der mange brukerorganisasjoner var representert.

Skiftet skole tre ganger

– Datteren vår, som går i 8. klasse, har gått på tre forskjellige barneskoler, mens vi hele tiden har bodd i det samme huset på Besserud. For å si det som det er; dårlig tilpasset undervisning har tvunget oss til å bytte skole for henne gang på gang, sier tobarnsmoren.

Hun forteller at sønnen hennes først fikk diagnostisert sin dysleksi i 10. klasse – det siste året på ungdomsskolen.

– Det er utrolig tøft å se på at barna dine er blitt sviktet av skolen år ut og år inn. Dette er deres liv, deres barndom. De har ikke fått den tilpasningen og skolegangen de har krav på, med alle konsekvensene det har, sier Victoria Thune-Larsen til Dagsavisen.

Hun forteller at hennes barns historie på ingen måte er unik.

– Tvert imot. Dette er skolehverdagen for tusenvis av norske skolebarn som skulle hatt hele livet foran seg, sier hun.

Ifølge Dysleksi Oslo mangler det ikke på forskning og kunnskap om hva som kan hjelpe barn og unge med dysleksi. Kompenserende hjelpemidler som kan tas i bruk fra tidlig alder står i kø. Men virkeligheten er en ganske annen – både i Osloskolen og andre steder, mener Victoria Thune-Larsen.

Klare tegn i barnehagen

– Man ser egentlig allerede i barnehagen at barn har dysleksi, men både i Oslo og ellers i landet har man en vente og se holdning. Det betyr at lese- og skrivevanskene fører til at man mister mestring og får store kunnskapshull det blir umulig å tette. I tillegg mister mange elever fullstendig troen på seg selv, sier Thune-Larsen.

Hun viser til hvor mye oppmerksomhet begrepet «tidlig innsats» har fått gjennom en årrekke – uten at dette har ført til praktisk handling i skolen.

En rapport fra Dysleksi Norge 2021 – om utredningspraksis, viste at halvparten av alle som blir diagnostisert med dysleksi først får diagnosen på ungdomsskolen eller senere.

– Det er ikke tidlig innsats for å si det sånn, fastslår Thune-Larsen.

Hun mener det er et problem at dysleksi og mange andre vansker, er valgfag i lærerutdanningene.

– Dermed er det vilkårlig hva læreren kjenner til og oppdager. Den enkelte lærer kan være avgjørende for hele barnets liv og videre skolegang. Slik kan vi ikke ha det. På toppen av dette er det et stort problem at når hjelpebehovet kanskje endelig er fastslått, gis spesialundervisningen av assistenter som overhodet ikke har faglig kompetanse til det de driver med, sier tobarnsmoren.

Victoria Thune-Larsen har flere skrekkeksempler på hvordan elever med dysleksi blir behandlet:

• En elev på 13 år, som gikk på 7. trinn, ble bedt om å bruke lærebøkene til en førsteklassing i lesing og delta på «lesekurs» utenfor vanlig klasse.
• Foreldrene til en 10-åring ble bedt om å sende med sønnen malesaker på skolen «hvis han ikke ønsker å delta i undervisningen». Skolen klarte ikke å tilrettelegge.
• En elev ble tvunget til å lese en «leselekse» med tekster som var altfor vanskelig.
• Flere elever opplever at lærere både i norsk, engelsk og matte lar elever med lese- og skrivevansker tegne istedenfor å følge med på det klassen gjør.
• En rektor nektet å bruke penger på lydbøker til en elev med store vansker. Begrunnelsen var at «de blir lite brukt».

– Dette er rett og slett så uverdig, ja jeg vil si nedverdigende. Elevene føler seg sosialt utestengt, som et utskudd, sier Victoria Thune-Larsen i Dysleksi Oslo.

På stedet hvil

Ifølge Dysleksi Norge er et av de største problemene i dagens skole mangel på spesialpedagogisk kompetanse, slik Norconsults rapport også slår fast.

– Dysleksi rammer alle fag. Da kan man ikke basere seg på at en tilfeldig lærer skal kunne hjelpe. Problemene er mye mer omfattende enn som så, sier Victoria Thune-Larsen.

Hun forteller at det finnes mange gode såkalte «kompenserende verktøy»: Retteprogrammer for dyslektikere, gratis tilbud i norsk lydbibliotek med tilgang til gode lydapper laget for elever med nedsatt syn, lese – og skrivevansker og konsentrasjonsvansker. Videre finnes det også elektroniske lærebøker som skolene kan kjøpe inn.

– Eleven kan ikke ha med seg mor og far i sekken resten av livet. Tidlig introduksjon av gode hjelpemidler kunne gjort det mulig å nå målsettingen om at elevene skal være likeverdig med andre elever, og ikke minst bli selvstendige og klare seg selv, sier Victoria Thune-Larsen til Dagsavisen.

Ute i Osloskolen opplever hun at det går tregt:

– I 2017 vedtok hovedstadspolitikerne at Oslo skulle få flere dysleksivennlige skoler. Seks år senere er det like mange slike skoler som det var den gang – kun fem stykker. Det kan ikke politikerne våre være bekjent av, mener Victoria Thune-Larsen i Dysleksi Oslo.

Enormt gap

Nina Holmen er fagsjef i ADHD Norge. Også hun var til stede da Norconsult sin rapport ble lagt fram i Utdanningsetaten den 11. januar. Hun mener rapporten ikke avdekker noe som ikke allerede er kjent fra NOU-er og andre grundige rapporter om spesialundervisning i norsk skole.

– Overordna vil jeg si at det er et enormt gap mellom realiteten ute i skolen og den virkeligheten politikerne beskriver når de snakker om spesialundervisning, sier Holmen, og forklarer:

– Det snakkes om at spesialundervisningen skal hjelpe elevene til å være i ordinær skole og fungere der. Men med så få spesialpedagoger som vi har i dag, er det ofte det motsatte som skjer.

– De mest sårbare elevene med store hjelpebehov ender opp med ufaglærte assistenter på rom atskilt fra klassevennene. Barna gjøres til tapere fra tidlig alder. Flere faller utenfor. I verste fall dropper de ut av videregående, sier Nina Holmen til Dagsavisen.

Hun peker på at stadig flere elever i dagens skole tas ut av klassen sin for å bli undervist i spesialgrupper. Parallelt med dette mener hun det er helt tilfeldig hvilke ADHD-elever som får spesialundervisning – og ikke minst hvilken kvalitet den har.

– Dette er veldig, veldig uheldig. Vi opplever at politikere som snakker om tidlig innsats og grundig kartlegging, har null troverdighet. Dette har man snakket om i 20 år. I praksis er ingenting endret, sier Nina Holmen.

Hun sier håpet nå må være at Norconsult sin rapport, og det at man arrangerer et dialogmøte, er et uttrykk for at man mener alvor.

– Det handler om å ta tak i utfordringene og gjør noe med dem i praksis, sier Nina Holmen.

– Mangler elevstemmen

Ifølge Holmen viser erfaring at det ofte ikke er nok å ha en ADHD-diagnose for å få spesialundervisning.

– Skal du få hjelp er det ofte nødvendig å ha lærevansker i tillegg, sier Holmen.

Hun forteller at hun kjenner til tilfeller der elever er tatt ut av klassefellesskapet på permanent basis.

– Det snakkes om laget rundt eleven. Jeg mener vi også må snakke om laget rundt læreren. Slik vi forstår det opplever mange lærere at de står ganske alene i det å skulle løse store utfordringer for elever som sliter. Tilbudene må organiseres annerledes sånn at spesialpedagogene er der elevene er; nemlig ute i skolen.

– I tillegg må det tas et løft for at andre faggrupper, som vernepleiere og miljøarbeidere, raskt får en plass i skolen. Hittil har det stort sett vært prat og lite realisme i dette, sier fagsjef Nina Holmen i ADHD Norge.

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon i Oslo, FFO Oslo, mener at kunnskapsoppsummeringen fra Norconsult mangler erfaringer fra elevgruppene med utviklingshemming, elever med skolefravær, elever som bruker alternativ supplerende kommunikasjon og elever som ikke opplever å ha trygge voksne på skolen.

– Vi kunne ønsket oss en mer nyansert vurdering av hvordan samarbeidet mellom foresatte og skolen og skolens støtteapparat er. Det viktigste for oss i arbeidet med gjennomgangen av spesialundervisningen, og ellers i skolen, er at det legges til rette for mer medvirkning både fra elever og foresatte, sier Robyn Grøndahl, fylkessekretær i FFO Oslo.

Hun sier FFO oppfatter at Norconsult konkluderer med at man i realiteten ikke har fritt skolevalg mellom spesial- og nærskole.

– FFO Oslo ønsker det beste for eleven, alle som kan følges opp på nærskolen må få muligheten til det, og plassene på spesialskole må brukes restriktivt der det er til elevens beste, understreker hun.

Leverer anbefalinger i mai

Marianne Mette Stenberg er divisjonsdirektør for kompetanseutvikling og elevrettigheter i Utdanningsetaten, og har fått i oppdrag fra byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap å gjennomgå spesialundervisningsfeltet i Osloskolen. Målet er finne videre retning og prioriterte innsatsområder for spesialundervisningen fremover.

– Rapporten fra Norconsult gir oss et kunnskapsgrunnlag som vi skal bruke i prosessen fremover. For oss er det høyt prioritert å lykkes med inkludering, og at alle elever får godt utbytte av opplæringen. Derfor er denne gjennomgangen viktig for oss.

– Vi vil involvere brukergrupper, tillitsvalgte og andre interessenter i arbeidet fremover, og leverer våre faglige vurderinger og anbefalinger til byrådsavdelingen i mai, opplyser Marianne Mette Stenberg.

Karin Lillian Fladberg

Journalist