Elektronikkfabrikk i Russland truffet av droner

Israel har angrepet to oljelagre i Teheran, bekrefter energidepartementet i Iran.

Det ene lageret er navngitt som Shahran.

Shahran i Teheran ble angrepet, men «situasjonen er under kontroll», ifølge en uttalelse fra energidepartementet i Teheran.

– Oljevolumet i tanken som ble truffet, var ikke stort, og situasjonen er fullstendig under kontroll, hevder departementet ifølge nyhetsbyrået Shana.

Shahran-lageret ligger nordvest for byen. Det andre oljelageret som ble truffet, ligger sør for byen.

En journalist fra AFP sier at han så Shahran-lageret stå i brann.

Etter angrepet mot oljelagrene sendte energidepartementet i Teheran ut en melding og advarte mediene mot å publisere nyheter, bilder eller video fra angrep som omfatter iranske oljeanlegg, uten å ha innhentet tillatelse fra myndighetene først.

Israels forsvarsminister Israel Katz advarte mange timer forut for angrepene at Teheran skal brenne dersom Irans angrep mot Israel fortsetter.

Teheran står i brann, skrev Katz på X etter at bilder fra oljelagrene begynte å sirkulere i sosiale medier.

(©NTB)

For fjerde gang denne uka har Russland og Ukraina utvekslet krigsfanger, bekrefter Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

– Mange av gutta som vendte hjem til Ukraina i dag, har vært i fangenskap siden 2022, skriver Zelenskyj på X.

Også det statlige russiske nyhetsbyrået Tass melder om fangeutvekslingen.

Tidligere i dag ble det kjent at Russland hadde overrakt lik etter 1200 ukrainske soldater til Ukraina.

Dette er del av en fangeutveksling som Russland og Ukraina ble enige om tidligere i måneden. Som en del av dette skal Russland også levere tilbake likene etter totalt 6000 drepte ukrainske soldater.

Ukraina og Russland ble i forrige uke enige om å løslate alle sårede soldater og alle under 25 år. Ifølge avtalen skal til sammen over 1000 krigsfanger løslates i flere puljer.

(NTB)

Ukraina og Russland har gjennomført en ny fangeutveksling, i tråd med en avtale de ble enige om på møtet i Tyria forrige uke.

Begge landene bekrefter at flere krigsfanger ble utlevert torsdag. Hvor mange det var i denne omgang, er ikke kjent.

– De trenger alle medisinsk behandling, sier Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj om de ukrainske fangene.

Dette var den tredje fangeutvekslingen denne uken. Utveksling av fanger var det eneste landene ble enige om på møtet i Tyrkia, hvor håpet var at de skulle komme nærmere en våpenhvile eller fredsløsning.

Avtalen de inngikk i Istanbul, omhandlet krigsfanger som enten er hardt såret, alvorlig syke eller under 25 år.

(NTB)

Elon Musk skriver på X at han angrer på tidligere innlegg der han kritiserte Donald Trump.

– Jeg angrer på noen av innleggene mine om president Donald Trump forrige uke. De gikk for langt, skriver Musk i innlegget på X.

Torsdag utspilte det seg en krangel mellom presidenten og Tesla-milliardæren i sosiale medier, etter at Musk bare få dager tidligere var takket av med store ord for sin innsats for det amerikanske statsapparatet, hvor han har gjennomført en rekke drastiske kutt og nedskjæringer.

Musk har kritisert Trumps lovforslag med skattelettelser, som er anslått å øke den amerikanske statsgjelden med 2400 milliarder dollar over ti år. (NTB)

En kvinne ble knivstukket i Hønefoss sentrum tirsdag og døde av skadene. Mannen som er siktet for å ha drept henne, hadde besøksforbud.

– Ja, hun hadde voldsalarm og siktede var også ilagt et besøksforbud mot henne. Dette var fortsatt gjeldende, sier politiinspektør Odd Skei Kostveit til VG.

Mannen i slutten av 40-årene ble skutt av politiet i forbindelse med pågripelsen tirsdag formiddag, og han ble operert tirsdag kveld.

– Jeg har snakket med ham i ti minutter. Vi skal i politiavhør i 21.30-tiden i kveld. Jeg vet ikke hvordan min klient stiller seg til siktelsen. Det har vi ikke snakket om ennå, sa hans forsvarer Stian Hatleberg.

Midt i en travel handlegate skjedde knivstikkingen, som politiet fikk melding om klokka 10.46. Det var mange vitner, og politiet beskrev situasjonen som uoversiktlig. Vitner hørte mye roping og beskriver mannen som «ustabil» overfor Ringerikes Blad.

Noen timer senere var kvinnen død og mannen siktet for drap. De to skal ha hatt «et forhold som tok slutt for noen år siden,» ifølge Kostveit.

Hennes alder er foreløpig ikke offentliggjort. Astrid Røkeberg er oppnevnt som bistandsadvokat for kvinnens nærmeste pårørende.

Hønefoss kirke åpnet dørene tirsdag kveld for dem som ville tenne lys og ha noen å snakke med om hendelsen. Kommunens kriseteam er til stede.

En rekke medier har publisert video som viser at mannen ble skutt, og politiet har sendt ut en advarsel til pressen om at denne videoen også viser drapsofferet.

Dagbladet har snakket med en kvinne som driver en neglesalong rett ved åstedet, og som var vitne til hendelsen.

– Mannen angrep kvinnen med kniv. Så kom det en mann som prøvde å beskytte henne, og dytte han som hadde kniven.

Kvinnen hadde flere kunder i neglesalongen da voldshendelsen skjedde. Flere av dem skal ha sprunget ut for å hjelpe kvinnen før ambulansen kom.

Kvinnen sier hun så politiet skyte gjerningsmannen.

– Han var veldig aggressiv og holdt en kniv i hånden. En politimann ba ham legge seg ned og kaste fra seg kniven, men han ville ikke. Da skjøt politimannen gjerningsmannen med ett eller to skudd i beinet, sier hun til VG.

Flere personer skal også ha prøvd å gripe inn på ulike måter, blant annet en mann som brukte sykkelen sin som skjold for å lede mannen unna kvinnen, skriver TV 2.

Politiet har tatt beslag i en gjenstand som trolig er brukt i hendelsen. Det er en relasjon mellom de involverte, men politiet ønsker ikke å si noe mer på det nåværende tidspunkt.

– Det ble sagt at en person hadde kniv. Da politiet kom fram, var en person skadet, og en hadde kniv. Sistnevnte ble skutt av politiet, skrev operasjonsleder Solveig Angeltveit Valderhaug i Sørøst politidistrikt i politiloggen.

Siden det var relasjon mellom de involverte, vurderte ikke politiet at det var fare for andre. Mange vitner er allerede avhørt.

Spesialenheten for politisaker bekrefter i en pressemelding at mannen ble skutt i låret og at de har satt i gang obligatorisk etterforskning av hendelsen.

– Spesialenhetens etterforskning vil søke å klarlegge hendelsesforløpet nærmere. Kripos vil foreta åstedsundersøkelse og sikre spor på stedet. Spesialenheten vil avhøre involverte tjenestepersoner og mulige vitner til hendelsen. Det vil bli sikret eventuelle videoopptak fra stedet, heter det i meldingen.

(NTB)

En ansatt på en ungdomsskole sørøst for Paris ble stukket i hjel av en 15 år gammel elev i forbindelse med en kontroll av elevens sekk, opplyser politiet.

En politibetjent ble lettere skadet i forbindelse med pågripelsen av eleven etter angrepet på skolen i Nogent, rundt 25 mil sørøst for den franske hovedstaden. Politiet sier de etterforsker angrepet.

– En undervisningsassistent mistet livet mens hun tok seg av barna våre i Nogent, et offer for meningsløs vold. Nasjonen er i sorg, og regjeringen mobiliserer for å få ned kriminaliteten, skriver president Emmanuel Macron på X.

Det er sjelden slike angrep får dødelige utfall i Frankrike, men bekymringen for vold ved landets skoler er økende.

Utdanningsdepartementet innførte tidligere i år kontroll av elevenes sekker ved enkelte skoler som et tiltak for å bekjempe volden. I løpet av to vårmåneder ble 186 kniver beslaglagt og 32 personer pågrepet i forbindelse med disse kontrollene.

I april knivstakk en elev på en videregående skole fire medelever. En av medelevene ble drept og tre såret før gjerningsmannen ble pågrepet. (NTB)

Politiet i østerrikske Graz bekrefter at ti personer er døde – inkludert gjerningsmannen – etter skoleskytinen i byen tirsdag. Motivet er foreløpig ikke kjent.

Politiet sier det var seks kvinnelige og tre mannlige ofre for skoleskytingen, opplyser innenriksminister Gerhard Karner. Alderen på de drepte er foreløpig ikke kjent, men elevene på skolen er vanligvis 14 år eller eldre. Kleine Zeitung skriver at åtte elever og en voksen ble drept.

Gjerningsmannen beskrives som en 21 år gammel østerriksk statsborger fra Graz-området. Han hadde to våpen, som det ser ut til at han eide lovlig. Politiet sier at de tror han handlet alene og at han tok sitt eget liv. Ifølge avisen Kronen Zeitung er det snakk om en tidligere elev, som ikke er kjent av politiet fra før.

I tillegg til de drepte er minst ytterligere tolv personer alvorlig skadet, opplyser politiet på en pressekonferanse.

Forbundskansler Christian Stocker har lyst ut tre dagers landesorg etter angrepet. Det skal flagges på halv stang fra offentlige bygninger, og onsdag klokken 10 holdes det ett minutts stillhet for det Stocker omtaler som «en mørk dag i vårt lands historie».

– Det finnes ikke ord for dette forferdelige. Østerrike er i sorg. Dette var unge mennesker som hadde livet foran seg. En lærer fulgte dem på veien, sier president Alexander Van der Bellen.

(NTB)

Minst 17 ble drept og dusinvis såret da israelske soldater åpnet ild mot mennesker ved et nødhjelpssenter sentralt i Gaza tirsdag, ifølge lokale helsemyndigheter.

De sårede ble brakt til to sykehus, Al-Awda i Nuseirat-leiren sentralt i Gaza og Al-Quds i Gaza by i nord, opplyser leger til nyhetsbyrået Reuters.

Nødhjelpssenteret driftes av den omstridte stiftelsen Gaza Humanitarian Foundation (GHF), som består av væpnede leiesoldater, tidligere CIA-agenter, militære og hjelpearbeidere. GHF har ikke kommentert saken.

Det israelske militæret (IDF) sier de undersøker hendelsen. I forrige uke advarte IDF palestinerne mot å nærme seg veier som fører til GHF-områder mellom klokken 18 og 6 lokal tid, og beskrev disse veiene som stengte militære soner.

GHF støttes av Israel og USA og opererer i områder som kontrolleres av israelske styrker.

FN kaller Israels matutdeling et brudd på humanitærretten. Det samme gjør GHFs tidligere leder Jake Wood, som trakk seg kort tid før matutdelingen startet. (NTB)

Aktivisten Greta Thunberg, som var om bord seilbåten som ble bordet på vei til Gaza, er tirsdag på vei hjem til Sverige, melder det svenske nyhetsbyrået TT.

– Hun har allerede reist, sier talsperson Moatasem Zedan i den israelske menneskerettsorganisasjonen Adalah til nyhetsbyrået.

Thunberg og flere andre aktivister forsøkte å nå Gaza med nødhjelp da de ble bordet av israelske spesialsoldater natt til mandag.

Siden ble de eskortert til havnebyen Ashdod, der de satt fengslet i 20 timer før de natt til tirsdag ble tatt til Ben Gurion-flyplassen utenfor Tel Aviv for avhør. Der fikk de valget om å bli sendt ut av landet frivillig eller framstilles for en israelsk domstol.

Thunberg sier ifølge Expressen at hun gjør mer nytte for seg utenfor Israel.

– Jeg gjør mer nytte utenfor Israel enn om jeg tvinges til å bli her noen uker. Om vi velger å bli her mot israelske myndigheters vilje og blir fengslet noen uker, skader det vår sak, sier Thunberg til sine advokater, ifølge avisa. (NTB)

Israel har gjennomført angrep mot havnebyen Hodeidah i Jemen, ifølge den houthi-kontrollerte fjernsynsstasjonen Al Masirah.

Meldingen kom tirsdag morgen etter at det israelske forsvaret (IDF) sent mandag kveld publiserte en melding på X med oppfordring til evakuering av de houthi-kontrollerte havnene Ras Isa, Hodeidah og Salif i Jemen.

Senere tirsdag morgen bekrefter IDF at de har gjennomført angrep mot Hodeidah. I en uttalelse skriver de at de «angrep terrormål» og anklager houthiene for å bruke havna til å frakte våpen.

Israels forsvarsminister Israel Katz truer samtidig houthiene med både sjø- og luftblokader dersom de ikke stanser angrep mot Israel. (NTB)

Regjeringen vil at flere barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn skal gå i barnehage. To ekspertutvalg anbefaler automatisk opptak i barnehage som tiltak.

I en Stortingsmelding regjeringen har lagt fram, skisserer de flere alternative ordninger for å få alle barn i barnehage, skriver Utdanningsnytt.

– Barnehagen er en av de viktigste fellesarenaene vi har. Det er en unik arena for integrering og språkutvikling, og vi vet at det å gå i barnehage har noe å si for hvilket utgangspunkt du får videre i livet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Per i dag går 94 prosent av barna mellom ett og fem år i barnehage, men andelen er langt lavere for eksempel i familier med innvandrerbakgrunn og lav sosioøkonomisk status.

Mens 82 prosent av ettåringer går i barnehage, er det bare 61 prosent blant minoritetsspråklige ettåringer som benytter tilbudet.

Regjeringen vil teste en ordning der barn automatisk får tilbud om barnehageplass, for eksempel fra måneden de fyller ett år.

Stortingsmeldingen skisserer alternative ordninger, som utvikles i dialog med kommunene og aktuelle fagmiljøer. Et forslag er å innføre områdesatsing ettersom deltakelsen i barnehage varierer lokalt. (NTB)

Endringene i kretsene til flere av tingrettene trer i kraft i dag, tirsdag. Fem av tingrettene som har vært fram til nå blir delt opp.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte i 2022 på høring et forslag om å gjeninnføre domstolsstrukturen fra før reformen i 2021. Tirsdag trer endringene i kraft som innebærer deling og justering for flere av tingrettene.

Fra tirsdag er det dermed 28 tingretter i Norge.

Vestre Innlandet tingrett deles i Gudbrandsdal tingrett og Vestoppland og Valdres tingrett.

Østre Innlandet tingrett endrer navn til Hedmarken og Østerdal tingrett.

Telemark tingrett deles i Øvre og Nedre Telemark tingrett.

Buskerud tingrett og Ringerike, Asker og Bærum tingrett deles inn i tre nye kretser: Buskerud tingrett, Ringerike og Hallingdal tingrett og Asker og Bærum tingrett.

Møre og Romsdal tingrett deles i Sunnmøre tingrett og Nordmøre og Romsdal tingrett.

Hordaland tingrett deles i Hordaland tingrett og Hardanger og Voss tingrett. (NTB)

President Donald Trump sender ytterligere 2000 soldater fra nasjonalgarden til Los Angeles. Dermed er 4000 nasjonalgardister beordret til USAs nest største by.

– Jeg er nettopp blitt informert om at Trump utplasserer ytterligere 2000 soldater fra nasjonalgarden i Los Angeles, skriver Californias guvernør Gavin Newsom på X.

Kort tid etter bekreftet Pentagons talsmann Sean Parnell styrkeøkningen. Han sier at nasjonalgardistene skal bistå USAs føderale innvandringsmyndighet Ice og politiet.

Dermed dreier det seg om totalt 4000 soldater fra Californias nasjonalgarde som skal settes inn etter flere dager med protester mot Trumps deportasjon av migranter.

Fra før har Trump beordret 2000 nasjonalgardister til Los Angeles. 300 av dem er utplassert i storbyen.

– De første 2000 har ikke fått mat eller vann. Bare rundt 300 er utplassert. Resten av dem sitter der, uvirksomme, uten ordrer, i føderale bygninger, skriver Newsom.

Han kaller Trumps utplassering av nasjonalgardister hensynsløst og meningsløst, og sier det er «respektløst overfor våre soldater».

Mandag uttalte Trump-administrasjonen at Trump sender opptil 700 marineinfanterister til Los Angeles, der de skal bistå politiet med å slå ned protester inntil flere soldater fra nasjonalgarden er på plass. Newsom har beskrevet dette som «forrykt». (NTB)

USAs helseminister avsetter alle de 17 medlemmene i en vitenskapelig komité som gir vaksineråd til landets nasjonale smittevernmyndighet CDC.

Robert F. Kennedy Jr. begrunner avsettelsene i en kronikk i The Wall Street Journal. Der anklager han de 17 for å være involvert i for mange interessekonflikter.

– I dag prioriterer vi å gjenopprette offentlig tillit fremfor en spesifikk agenda for eller mot vaksiner, sier Kennedy i en uttalelse.

– Allmennheten må vite at upartisk forskning, vurdert gjennom en åpen prosess og skjermet fra interessekonflikter, ligger til grunn for anbefalingene fra våre helseinstitusjoner, sier han.

Kennedy varsler at han skal erstatte de 17 med nye medlemmer som han selv skal velge.

Komiteen ACIP (Advisory Committee on Immunization Practices) er et organ som gir vaksineråd til Centers for Disease Control and Prevention (CDC, som er USAs svar på det norske Folkehelseinstituttet). Komiteen har aldri sagt nei til noen vaksine, hevder Kennedy.

Men beslutninger om godkjenning av vaksiner er ikke noe ACIP foretar. Det er et ansvarsområde som tilhører det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet FDA (Food and Drug Administration). ACIPs rolle er å gi råd til CDC om hvilke grupper av befolkningen som kan ha størst nytte av vaksiner som allerede er blitt godkjent. (NTB)

En person er drept i et russisk droneangrep som rammet et sykehus og boliger i havnebyen Odesa, sier guvernør Oleg Kiper. Også Kyiv var under angrep i natt.

– Fienden angrep Odesa i stort omfang med droner, skriver Odesas guvernør Oleg Kiper i meldingstjenesten Telegram.

Han sier angrepet førte til branner og ødeleggelse på sivil infrastruktur.

– Russerne angrep en fødeklinikk, en akuttmedisinsk klinikk og boligbygninger, skriver Kiper, som også har lagt ut bilder.

Han legger til at ingen er verken drept eller såret på sykehuset, og at pasienter og ansatte ble evakuert.

Derimot ble en person drept og minst fire såret i droneangrep som rammet boligbygninger i sentrum av byen, ifølge en senere oppdatering fra Kiper.

I Kyiv melder byens militæradministrasjon om et omfattende droneangrep som førte til ødeleggelser på boliger, kontorbygninger og industribygg i seks bydeler.

Ved 5-tiden tirsdag morgen var faren over, opplyste militæradministrasjonen på Telegram.

Tidligere natt til tirsdag russiske luftfartsmyndigheter meldte om et ukrainsk droneangrep mot Moskva og som førte til at trafikken via hovedstadens fire flyplasser ble midlertidig innstilt.

Ifølge russiske nyhetsbyråer skjøt russisk luftvern ned 76 ukrainske droner over Russland i løpet av en to timers periode sent mandag kveld.

Meldingene natt til tirsdag kom ett døgn etter at Russland ifølge Ukrainas luftforsvar sendte 479 droner og 20 raketter mot landet natt til mandag, krigens hittil største droneangrep ifølge Ukraina. 460 av dronene og 12 av rakettene ble skutt ned, ifølge luftforsvaret. (NTB)

Greta Thunberg og de andre aktivistene som ble pågrepet av israelske soldater natt til mandag, vil bli tvunget til å se en video om det Hamas-ledede angrepet 7. oktober 2023.

Israelske spesialsoldater bordet natt til mandag seilbåten Madleen i internasjonalt farvann for å forhindre at den anløp Gaza med nødhjelp om bord.

Med israelske soldater om bord ble seilbåten deretter tauet til den israelske havnebyen Ashdod, der den la til kai i 20-tiden mandag norsk tid.

Ifølge den israelske hærens talsperson Nadav Shoshani vil Greta Thunberg, den franske parlamentarikeren Rima Hassan og de ti andre aktivistene om bord bli overført til et fengsel i Ramla nær Ben Gurion-flyplassen.

Før de blir deportert skal de ifølge Israels forsvarsminister Israel Katz tvinges til å se en video om det Hamas-ledede angrepet mot det sørlige Israel 7. oktober 2023, der rundt 1200 mennesker ble drept.

– Antisemitten Greta og hennes venner skal få se hva terrororganisasjonen Hamas som de støtter og arbeider for, egentlig er, og hvilke grusomheter den begikk mot kvinner, eldre og barn, sa Katz mandag.

Thunberg har blankt avvist anklagene om antisemittisme og kommenterer trusselen slik i et innlegg på Instagram søndag:

– Det er veldig viktig å huske på at dette oppdraget verken handler om oss eller båten. Dette handler om folkemord, blokade og systematisk undertrykkelse av palestinerne.

FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene, Francesca Albanese, reagerer sterkt på Israels bording av seilbåten med aktivister. Hun mener omverdenen må gripe inn.

– Israel har ikke noe rettslig grunnlag for sine handlinger, skriver hun på X.

Frankrikes president Emmanuel Macron protesterer også og krever at Israel snarest løslater de seks franske aktivistene.

To av dem som var om bord er journalister, Omar Fayyad fra Al Jazeera og Yanis Mhamdi fra nettavisen Blast.

Journalistorganisasjonen Reporters Without Borders protesterer mot at de holdes i forvaring og krever at de øyeblikkelig løslates.

Minst 55.000 palestinere er drept i israelske angrep på Gazastripen siden oktober 2023, over halvparten av dem sivile barn og kvinner.

Den internasjonale domstolen (ICJ), som er FNs øverste juridiske organ, har funnet grunn til å åpne etterforskning av Israel for mulig folkemord på palestinerne i Gaza.

Israel hevder at angrepene er rettet mot militante Hamas-medlemmer, og israelske ledere anklager dem som protesterer mot krigføringen, for å støtte Hamas.

(NTB)

Utdanningsforbundet advarer om mulig streik dersom det ikke blir noen pensjonsavklaring i oppgjøret for Private Barnehagers Landsforbund, som starter tirsdag.

Pensjonsspørsmålet endte i streik med påfølgende tvungen mekling i 2022, skriver Utdanningsnytt. Kravet var at ansatte i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) skulle få like pensjonsrettigheter, inkludert mulighet for AFP, som ansatte i andre barnehager.

Enden på visa for tre år siden ble at PBL-ansatte skulle inn i AFP i Fellesordningen fra 1. januar i år, men det har ikke skjedd, sier Utdanningsforbundet (UDF). Derfor ser pensjon nok en gang ut til å bli tema også i årets oppgjør.

– Vi bærer med oss et pensjonsproblem som vi burde ha lagt bak oss. Nå må dette komme på plass, og vi kommer ikke til å skrive under noen avtale uten at dette er løst, sier forhandlingsleder Ann Mari Milo Lorentzen i UDF.

Delta og Fagforbundet er også med i forhandlingene, som altså starter tirsdag og etter planen skal avsluttes onsdag.

(NTB)

Frankrikes president ber om et internasjonal forbud mot gruvedrift på havbunnen – i strid med norske politikere som har åpnet for slik drift på norsk sokkel.

Da president Emmanuel Macron talte til FNs havkonferanse i den sørfranske byen Nice mandag, sa han at et forbud mot å utnytte dyphavet er en internasjonal nødvendighet.

– Jeg mener det er galskap å sette i gang rovdrift som kommer til å forstyrre livet på havbunnen og ødelegge det biologiske mangfoldet der, sa den franske presidenten.

Som et av få land i verden har Norge åpnet områder på havbunnen i Norskehavet og Grønlandshavet for kartlegging og leting etter mineraler. Det har blitt møtt med mye kritikk internasjonalt.

Macrons anmodning om et forbud gjelder imidlertid internasjonal havbunn, hvor verdens land eier ressursene i fellesskap.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss sier Norge er opptatt av å ta vare på havet og stiller strenge miljøkrav.

– Ressursene tilhører oss alle, og det er Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) som skal sørge for at fordelene kommer alle til gode – særlig utviklingsland, sier ministeren i en kommentar til NTB.

– Vi mener det viktigste nå er å få på plass tydelige og ansvarlige regler gjennom ISA, slik at vi både beskytter havet og sikrer rettferdig fordeling, sier hun.

Da forslaget om å åpne for leting ble behandlet i Stortinget i april i fjor, sa energiminister Terje Aasland (Ap) at det var behov for mer kunnskap før det er mulig å gå videre med utvinning på en forsvarlig måte

– En åpning innebærer i første omgang at industrielle aktører kan gis tillatelser til å kartlegge og lete etter mineraler i et begrenset område – ikke til å utvinne, sa Aasland da.

Macrons anmodning om et internasjonal forbud kommer uken etter at EU la fram sin nye havstrategi. EU vil ha et forbud mot utvinning av havbunnsmineraler inntil det er bevist at det er trygt.

(NTB)

Ukrainas luftforsvar melder at Russland sendte 479 droner og 20 raketter i det som beskrives som krigens hittil største droneangrep over natten.

I et uttalelse skriver luftforsvaret at det skjøt ned 460 av dronene og 12 av rakettene, deriblant fire russiske Kinzjal-raketter.

Luftforsvaret omtaler droneangrepet som det største siden krigens start, melder nyhetsbyrået AP.

Ett av målene for nattens drone- og rakettangrep var en flyplass, ifølge luftforsvaret.

Det er ikke kommet meldinger om drepte eller sårede i forbindelse med angrepet.

– Fiendtlige luftangrep ble registrert på ti steder, står det i uttalelsen fra det ukrainske luftforsvaret.

Påstandene er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

Russland har gjennom den mer enn tre år lange krigen ustanselig angrepet sivile områder i Ukraina med Shahed-droner. Ifølge FN har angrepene tatt livet av over 12.000 ukrainske sivile.

Russland hevder at de kun angriper militære mål. (NTB)

Med unntak av noen hendelser her og der, ser trafikken etter pinsehelgen ut til å flyte fint i hele landet. Men over svenskegrensen har det vært litt kø.

– Det har gått veldig fint, i hvert fall rundt Oslo-området. Det kan virke som om folk har spredt seg utover hele dagen, sier trafikkoperatør Mette Brunæs hos veitrafikken Øst, som har ansvar for Oslo, Akershus, Østfold og Innlandet.

NTB har snakket med alle de fem trafikksentralene om hjemfarten etter pinsehelgen, og alle kan melde om stort sett god flyt i trafikken i hele landet.

– Men over grensa fra Svinesund-siden og inn i Norge er det kø. Den er ikke superlang, og trafikken står ikke stille. Det går sakte, men sikkert framover, sier Brunæs.

I Sør-Norge har det vært litt trafikk og en del ulykker på dagtid.

– Og kanskje til og med mindre enn forventet på ettermiddagen, sier trafikkoperatør Kristina Skogli Nakken ved veitrafikksentralen Sør.

I deres område har skapte en ulykke i Horten litt trøbbel for trafikkavviklingen på E18 mandag ettermiddag.

– Der er det nå ryddet og trafikken flyter fint, sier Nakken.

I vest meldes det også om at pinsehjemfarten har gått ganske greit.

Trafikkoperatør Remi Lian kan fortelle om en del trafikk og mye biler på diverse fergestrekninger på Vestlandet, men ellers god flyt.

– Jeg vil si det har gått ganske greit. Men det har selvfølgelig vært en del biler, og noen trafikkuhell her og der, sier Lian til NTB.

Veitrafikksentralen i Midt-Norge melder om en veldig stille og rolig dag.

– Det har ikke vært de store tingene i dag, og veldig rolig. Så vi er fornøyd med den, sier trafikkoperatør Andreas Johansen.

Heller ikke i nord har det vært mye trøbbel.

– Det har gått greit. Vi har hatt litt trafikkulykker, men det har gått greit med de involverte. Vi har ikke hatt noe kø og den slags. Det har vært noen stengninger på grunn av bilberging, men ellers har det vært fin flyt, sier trafikkoperatør Lillian Myrnes til NTB.

(NTB)