MC-fører til sykehus

Kongeparet er på plass i Balsfjord i Troms, hvor de nå innleder en uke med fylkestur i Troms og på Svalbard.

Kong Harald og dronning Sonja ankom i båt fra kongeskipet Norge klokka 10.45 og ble tatt imot av et korps, en rekke innbyggere, havnesjef, ordfører, statsforvalter og politimester.

I løpet av dagen skal de møte barn og voksne i kommunen, se på diverse kulturinnslag og få utforske lokale matvarer og husflidsprodukter.

De skal også besøke meieriet i kommunen.

Balsfjord kommune har en helt spesiell kongelig historie. Hit kom nemlig kong Haralds bestefar, kong Haakon, og far, kronprins Olav, som flyktninger etter at krigen brøt ut i 1945. Deler av regjeringen var også med nordover, og fant etter hvert ly i Balsfjord og Målselv.

De bodde i området, og avholdt som flyktninger i eget land tre statsråd, før de kongelige 7. juni dro videre til Tromsø og derfra til England.

Kongeparet bor i kongeskipet Norge under fylkesturen. Torsdag besøker de Kvænangen kommune, før de retter kursen mot Svalbard. Hvis været tillater det, drar de over havet i kongeskipet, og stopper også på Bjørnøya på veien på lørdag.

Kongen har en uttalt plan om å besøke alle landets kommuner på offisielt besøk, og får nå krysset av to nye. Etter besøket i Kvænangen torsdag er han ferdig med alle kommunene i Troms.

Ifølge en liste Slottet sendte NTB i februar, har kongen da følgende ti kommuner igjen: Beiarn (Nordland), Nissedal, (Telemark), Siljan (Telemark), Etne (Vestland), Samnanger (Vestland), Vaksdal (Vestland), Askvoll (Vestland), Rindal (Trøndelag), Høylandet (Trøndelag) og Aremark (Østfold).

(NTB)

Nær 38 prosent av befolkningen over 16 år hadde i 2024 utdanning på høgskole- eller universitetsnivå. I 2014 var andelen drøyt 31 prosent.

Høyere utdanning omfatter de som har fullført en utdanning på universitets- og høyskolenivå, eller de som har 120 studiepoeng uten å ha oppnådd en grad (og som fortsatt kan være i utdanning), opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB)

Andelen kvinner med høyere utdanningsnivå har økt kraftig, fra 34,5 prosent i 2014 til 43,3 prosent i 2024, hele 8,8 prosentpoeng.

Tilsvarende tall for menn er en økning i andelen fra 28,3 prosent i 2014 til 32,7 prosent i fjor, altså 4,4 prosentpoengs økning.

Utdanning på masternivå har begynt å hale innpå andelen som tar kortere høyere utdanning. Andelen på masternivå har økt fra 7,8 til 11,3 prosent disse ti siste årene, mens andelen med kortere universitets- og høyskoleutdanning er økt fra 22,7 prosent til 25,4 prosent.

Av fylkene i Norge har Oslo det høyeste utdanningsnivået, med 56,4 prosent med høyere utdanning. I bydelene Sagene og St. Hanshaugen har rundt 68 prosent av beboerne høyere utdanning. Det er mer enn dobbelt så høy andel som i bydel Stovner.

Kvinner har gjennomgående høyere andel av befolkningen med høyere utdanning landet over. (NTB)

31 mennesker ble drept og rundt 200 såret da israelske soldater onsdag åpnet ild mot folk som ventet på å få utdelt nødhjelp, ifølge sivilforsvaret i Gaza.

– Vi transporterte minst 31 martyrer og rundt 200 sårede som følge av israelske stridsvogn- og droneangrep mot tusenvis av innbyggere, sier sivilforsvarets talsmann Mahmud Bassal til AFP.

Han legger til at de «var på vei for å få mat fra det amerikanske nødhjelpssenteret». Ifølge Al Jazeera dreier det seg om et senter for matutdeling ved den såkalte Netzarim-korridoren mellom den nordlige og sørlige delen av Gazastripen.

Seksbarnsfar Jaber al-Hawjeri forteller til kanalen at han var nær sentralen da det ble åpnet ild, og at folk som hadde gått tomme for mat, ble beskutt av det han tror var snikskyttere eller droner.

– Situasjonen går fra vondt til verre. Vi har ikke noe håp i det hele tatt, sier han.

Det israelske militæret (IDF) har ikke besvart AFPs henvendelser om kommentar.

Sentrene for matutdeling i Gaza blir drevet av omstridte Gaza Humanitarian Foundation (GHF). GHF består av en gruppe amerikanske leiesoldater samt tidligere CIA-ansatte, militære og hjelpearbeidere.

Operasjonen støttes av USA og Israel, men FN og hjelpeorganisasjoner mener den strider mot humanitære prinsipper. Det samme mener GHFs tidligere leder Jake Wood. Han trakk seg kort tid før matutdelingen i Gaza startet.

Det har vært flere angrep mot palestinere som har oppsøkt sentrene for å få mat.

(NTB)

Bergensbanen er onsdag stengt mellom Evanger og Dale vest for Voss. Bane Nor tror strekningen vil være stengt ut dagen.

– Det ligger an til at det kan ta en stund, og at strekningen neppe åpner i dag, sier pressevakt Olav Nordli i Bane Nor til NTB litt etter klokken 9.

Stengingen skyldes at deler av et brofundament har sklidd ut.

– Det må noen fagfolk ut for å vurdere dette, og det er tilbakemeldingen deres vi venter på nå, sier Nordli.

Vy sier de reisende må regne med forsinkelser og at noen tog kan bli innstilt. Nattoget fra Oslo til Bergen måtte stoppe på Voss onsdag morgen, melder NRK.

– Det er beklagelig at dette skjer, sier kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby i Vy til kanalen.

Han sier selskapet jobber med å skaffe nok busser, man at passasjerene må belage seg på at reisen vil ta tid.

– Vi oppdaterer appen vår så fort vi har mer informasjon, sier Lundeby.

(NTB)

Onsdag mellom 11.55 og 12.10 vil mobiler i Norge vibrere og spille av en høy, sireneaktig lyd i ti sekunder. Samtidig testes Sivilforsvarets varslingsanlegg.

Politiet og Sivilforsvaret kjører en felles nasjonal varslingsprøve, opplyser de på Nødvarsel. Mens mobilene vibrerer og spiller av sin sirene, vil Sivilforsvaret kjøre tyfonene med signalet «Viktig melding – søk informasjon».

– Både myndigheter, næringsliv og innbyggere må være forberedt på alvorlige hendelser, også at krig kan ramme. Varslingsprøver er en viktig del av den nasjonale beredskapen. Et velfungerende system for å nå befolkningen kjapt og effektivt er en forutsetning for også å kunne beskytte mennesker og samfunn i krise og krig, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Hvis man ikke ønsker å motta varselet, må man slå av telefonen eller sette den i flymodus fra klokken 11.55 til 12.15 onsdag.

Slike varslingsprøver er gjort fire ganger tidligere. I tillegg har politiet brukt nødvarsel ved flere reelle hendelser siden systemet ble klart til bruk i begynnelsen av 2023. (NTB)

Tidligere Fellesforbundet-tillitsvalgt Merethe Solberg mener hun ble utestengt fra Fellesforbundet uten grunn. Hun saksøker nå for å få jobben tilbake.

– Jeg har fått beskjed om at jeg ikke har gjort noe galt, men likevel så har jeg blitt straffet for å ha gjort noe galt. For meg så handler det om å få rettferdighet i saken, finne ut om dette her er sånn man skal behandle egne tillitsvalgte, sier Solberg til TV 2.

Den tidligere Ikea-kokken Merethe Solberg ble avsatt som leder av Fellesforbundets avdeling 10 i januar i år, da forbundsstyret satte avdelingen under administrasjon.

I slutten av april sto hun fram i TV 2 for å fortelle om at hun og forbundsleder Jørn Eggum hadde hatt et seksuelt forhold over flere år. Dette hadde ikke Eggum orientert om i forbundsstyret før han behandlet sluttavtalen hennes.

Solberg anklaget derfor Eggum for å ha opptrådt uryddig. Eggum trakk seg kort tid senere fra lederkandidaturet i LO, og han har vært sykmeldt siden 2. mai.

– Fellesforbundet mener Solberg, i likhet med andre tillitsvalgte i organisasjonslivet, ikke er omfattet av arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler. Tilsvarsfristen overfor retten er 23. juni, og vi vil gi en nærmere rettslig begrunnelse for vårt syn i tilsvaret, sier advokat Tom Sørum, som representerer Fellesforbundet.

Solberg har engasjert advokat Merete Furesund, som krever at oppsigelsesvedtaket blir kjent ugyldig og at hun blir tilkjent erstatning. Hun mener Solberg i realiteten var å anse som ansatt i Fellesforbundet, på grunn av jobben hun gjorde som fast daglig leder i avdeling 10 fra 2019.

Bakgrunnen for at avdeling 10 ble satt under administrasjon var interne forhold.

(NTB)

Californias guvernør Gavin Newsom gikk tirsdag rettens vei og ba om en midlertidig forføyning for å hindre utstasjoneringen av soldater i Los Angeles.

President Donald Trump har beordret utplassering av til sammen 4000 soldater fra Nasjonalgarden i Los Angeles, der det i flere dager har vært kraftige protester mot hans deportasjon av migranter.

I påvente av at Nasjonalgarden kommer på plass er det også sendt 700 marineinfanterister til byen, til protester fra Newsom og Los Angeles-ordfører Karen Bass. De anklager Trump for å helle bensin på bålet.

– Å sende trente krigere ut i gatene er en beslutning uten sidestykke og truer selve kjernen demokratiet vårt, sier Newsom.

– Donald Trump oppfører seg som en tyrann, ikke som en president. Vi ber domstolen om umiddelbart å blokkere disse ulovlige handlingene, sier han.

Newsom avviser Trumps påstand om at det pågår et opprør i Los Angeles.

– Det er verken invasjon eller opprør i Los Angeles, det er sivil uro, ikke annerledes enn episoder som regelmessig forekommer over hele landet og som kan håndteres av statlige og lokale myndigheter, argumenterer han.

– Det er ingenting som hindrer presidenten i å håndheve lover gjennom bruk av vanlige, sivile mekanismer som er tilgjengelige for føderale tjenestemenn, påpeker Newsom videre.

(NTB)

Styret i Oslo Fremskrittsparti har vedtatt å si opp samarbeidsavtalen partiet har med byrådet i Oslo. Årsaken er uenigheter om skatt og samferdsel.

– Vi har tatt en helhetlig gjennomgang av samarbeidsavtalen, sier fylkesleder Andreas Rivenes til Avisa Oslo og bekrefter samtidig at Frp har vedtatt å bryte avtalen.

Dagens byråd i Oslo består av Høyre og Venstre, som har 26 av 59 mandater, og må ha med seg minst ett parti for å få flertall i bystyret. Fremskrittspartiet med sine fire mandater har fram til nå hatt en formell samarbeidsavtale med byrådet, som sikrer de nødvendige mandatene.

– Spørsmål om fylkesstyrets vedtak må rettes til fylkeslederen i Oslo Frp, sier gruppeleder Magnus Birkelund.

Tar det til etterretning

Men dersom Frps bystyregruppe forholder seg lojalt til vedtaket, kan byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) finne seg et nytt samarbeidsparti, eller søke flertall med forskjellige partier fra sak til sak.

– Jeg tar fylkesstyrets vedtak til etterretning, sier Solberg til Avisa Oslo på spørsmål om det er aktuelt for ham å gå av.

Frp har lenge vært misfornøyd med byrådet fordi de kutter eiendomsskatten for sakte og fordi de ikke gjør nok for å tette etterslepet på veivedlikehold i byen.

Trekker seg ikke fra budsjettforhandlingene

Frp-styrets vedtak kom midt under budsjettforhandlingene med byrådspartiene og KrF, men Frp skal ikke ha trukket seg fra disse forhandlingene.

– Jeg oppfatter at vi har hatt gode og konstruktive samtaler med samarbeidspartiene Frp og KrF om revidert budsjett. Og jeg håper at disse gode samtalene fortsetter, sier Høyres gruppeleder Merete Agerbak-Jensen til Avisa Oslo.

Opposisjonspartiene er ikke nådige med de borgerlige.

– Nå ser vi igjen et fullstendig borgerlig kaos. Det er et enormt nederlag for byrådsleder Eirik Lae Solberg og Høyre, sier Aps gruppeleder Marte Scharning Lund.

– Dette føyer seg inn i et tydelig mønster, og det er hårreisende at vi aldri vet om byen har et styringsdyktig flertall, som evner å styre byen trygt, sier MDG-gruppeleder Sirin Stav.

(NTB)

Aldersgrense på 15 år for sosiale medier, mobilfri skole og forbud mot markedsføring mot barn er blant grepene regjeringen vil ta for å skjerme barn fra uheldig digital påvirkning.

– På internett der unger etter hvert fra veldig tidlig aldre beveger seg, er ikke alltid beskyttelsen like god. Ofte er det heller ingen trygge foreldre til stede, sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) da hun tirsdag la fram stortingsmeldingen om digital oppvekst.

Sammen med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap), sa Vågslid at det er viktig å verne barn i det digitale samfunnet.

– I det digitale miljøet er det algoritmer som styrer. Det er markedskrefter og profitt, ikke omsorg og trygghet, sa hun.

I planen som regjeringen nå har lagt fram for Stortinget foreslås følgende tiltak:

* Innføre en aldersgrense på 15 år for sosiale medier.

* Slå hardere ned på kriminalitet som barn utsettes for via internett og sosiale medier.

* Ansvarliggjøre og regulere teknologiselskapene og forby atferdsbasert markedsføring rettet mot barn.

* Holde skolen mobilfri og sikre en bedre balanse mellom skjerm og bok i undervisningen.

* Ha klare skjermråd til befolkningen.

* Styrke det nordiske og europeiske samarbeidet for å sikre en trygg digital oppvekst.

– Digitaliseringen av skolen er blitt big business. Mange aktører vil inn i skolen med sine produkter, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun under sin innledning.

Hun mener det er dyrt for skolen, og at det fortrenger andre ressurser som mange også kunne ha god bruk for.

Nordtun la til at begrepet «digitale ferdigheter» har vært en av de grunnleggende ferdighetene i skolen, sammen med lesing, skriving, regning og å delta muntlig. Regjeringen vil nå utfordre dette.

– For er ikke en digital ferdighet først og fremst et verktøy, sa Nordtun, som i forslaget går inn for at digitale verktøy skal brukes med særskilt omhu for de yngste elevene.

Norge må nå sette i gang arbeidet med å finne en løsning på hvordan man skal kunne håndheve aldersgrenser på internett på en måte som faktisk fungere.

– Ingen land har gjort dette før oss, derfor er vi i tett i dialog med EU og våre nordiske naboer for å finne gode løsninger på aldersverifikasjon, sa Tung.

Hun varslet nye lover for de store teknologiselskapene som blir ansvarlige for å hindre spredning av skadelig innhold, hatprat og desinformasjon, og for at barn ikke skal bli rammet av målrettet og markedsstyrt reklame.

(NTB)

En politibetjent i Innlandet politidistrikt er ilagt bot etter å ha avfyrt et vådeskudd i april i fjor under inndragning av et våpen.

Vådeskuddet ble avfyrt i et bolighus på en privat adresse i Gudbrandsdalen.

Skuddet ble avfyrt med et våpen som skulle inndras i forbindelse med at våpenet skulle kontrolleres. Prosjektilet gikk igjennom ytterveggen og fortsatte antakelig ut mot et jorde. Ingen personer ble truffet av skuddet, skriver Spesialenheten i sin avgjørelse.

Spesialenheten mener at handlingen utgjorde et grovt brudd på tjenesteplikten, og for dette er betjenten ilagt et forelegg på 8000 kroner.

Betjenten ble også etterforsket for uforsiktig omgang med skytevåpen, men det forelå ifølge Spesialenheten tvil om vådeskuddet kunne utgjøre fare for andres liv og helse. Derfor ble denne anmeldelsen henlagt etter bevisets stilling.

(NTB)

Det første eksemplaret av de nye lokaltogene Norske tog har bestilt fra franske Alstom, har nå ankommet Norge for omfattende testing fram til neste sommer.

Toget, kalt Coradia Stream for the Nordics, ble presentert på Grorud verksted i Oslo tirsdag med blant annet samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til stede. De markerer en viktig milepæl for norsk jernbane.

– De nye togene vil gi passasjerene en bedre reiseopplevelse gjennom økt kapasitet og bedre komfort, sier administrerende direktør Øystein Risan i Norske tog i en pressemelding.

Togene er spesialtilpasset tøffe nordiske vinterforhold og skal etter planen erstatte gamle og utdaterte tog på Østlandet fra juni 2026. Lokaltogene som nå er bestilt skal trafikkere på linje L1 (Spikkestad – Lillestrøm) og L2 (Stabekk – Ski). Regiontogene vil bli satt i trafikk på regionstrekninger på Østlandet.

De nye seksvogns motorvognsettene vil tilby forbedret tilgjengelighet for alle passasjerer, inkludert rullestolbrukere, reisende med barnevogn eller sykkel, ifølge Norske tog.

Togene har en toppfart på 160 km/t for lokaltog og 200 km/t for regiontog. Totalt er det bestilt 36 nye lokaltog og 19 nye regiontog, samt at Norske tog har opsjon på anskaffelse av opptil 200 nye tog.

Norske tog har ansvaret for statens persontogmateriell. Togene kjøpes inn av selskapet og leies deretter ut til togselskaper som kjører på oppdrag fra staten.

(NTB)

Storbritannia vil innføre sanksjoner mot to israelske ministre på ytre høyre fløy. Årsaken er deres «uhyrlige» uttalelser om Gaza, ifølge The Times.

Avisen kaller sanksjonene et «betydelig brudd» med USA.

Storbritannia vil dermed slutte seg til Canada, Australia, New Zealand og andre land og fryse eventuelle midler tilhørende den israelske sikkerhetsministeren Itamar Ben-Gvir og finansminister Bezalel Smotrich.

Det skal også innføres et reiseforbud.

Israels utenriksminister Gideon Saar raser etter beslutningen, som han omtaler som «skandaløs».

Han sier videre at regjeringen vil møtes tidlig neste uke for å avgjøre hvordan man skal svare på den «uakseptable beslutningen».

Statsminister Benjamin Netanyahu har vært avhengig av Smotrich og Ben-Gvir for å opprettholde sin skjøre koalisjonsregjering.

Smotrich har godkjent utvidelsen av bosetninger på Vestbredden og kjempet mot å tillate humanitær hjelp inn i Gaza. Han har tidligere uttalt at han ikke ville tillate at «så mye som et hvetekorn» kommer inn i krigssonen.

I mai sa han at «Gaza vil bli fullstendig ødelagt» og at palestinere vil «forlate området i stort antall til tredjeland».

Ben-Gvir har tatt til orde for å erstatte al-Aqsa-moskeen i Jerusalem med en synagoge og for utvisning av palestinere fra Gaza. «Vi må oppmuntre til utvandring. Oppmuntre til frivillig utvandring av innbyggerne i Gaza,» sa han i fjor.

Tidligere i år uttalte han at «det er ikke behov for å bringe inn hjelp. De har nok». Han kalte beslutningen om å gjenoppta hjelpeleveranser til Gaza for en «alvorlig og grov feil».

David Lammy, den britiske utenriksministeren, hadde tidligere signalisert at Storbritannia forberedte sanksjoner på grunn av uttalelsene, som han beskrev som «uhyrlige».

(NTB)

En kvinne ble knivstukket i Hønefoss sentrum tirsdag og døde av skadene. Mannen som er siktet for å ha drept henne, hadde besøksforbud.

– Ja, hun hadde voldsalarm og siktede var også ilagt et besøksforbud mot henne. Dette var fortsatt gjeldende, sier politiinspektør Odd Skei Kostveit til VG.

Mannen i slutten av 40-årene ble skutt av politiet i forbindelse med pågripelsen tirsdag formiddag, og han ble operert tirsdag kveld.

– Jeg har snakket med ham i ti minutter. Vi skal i politiavhør i 21.30-tiden i kveld. Jeg vet ikke hvordan min klient stiller seg til siktelsen. Det har vi ikke snakket om ennå, sa hans forsvarer Stian Hatleberg.

Midt i en travel handlegate skjedde knivstikkingen, som politiet fikk melding om klokka 10.46. Det var mange vitner, og politiet beskrev situasjonen som uoversiktlig. Vitner hørte mye roping og beskriver mannen som «ustabil» overfor Ringerikes Blad.

Noen timer senere var kvinnen død og mannen siktet for drap. De to skal ha hatt «et forhold som tok slutt for noen år siden,» ifølge Kostveit.

Hennes alder er foreløpig ikke offentliggjort. Astrid Røkeberg er oppnevnt som bistandsadvokat for kvinnens nærmeste pårørende.

Hønefoss kirke åpnet dørene tirsdag kveld for dem som ville tenne lys og ha noen å snakke med om hendelsen. Kommunens kriseteam er til stede.

En rekke medier har publisert video som viser at mannen ble skutt, og politiet har sendt ut en advarsel til pressen om at denne videoen også viser drapsofferet.

Dagbladet har snakket med en kvinne som driver en neglesalong rett ved åstedet, og som var vitne til hendelsen.

– Mannen angrep kvinnen med kniv. Så kom det en mann som prøvde å beskytte henne, og dytte han som hadde kniven.

Kvinnen hadde flere kunder i neglesalongen da voldshendelsen skjedde. Flere av dem skal ha sprunget ut for å hjelpe kvinnen før ambulansen kom.

Kvinnen sier hun så politiet skyte gjerningsmannen.

– Han var veldig aggressiv og holdt en kniv i hånden. En politimann ba ham legge seg ned og kaste fra seg kniven, men han ville ikke. Da skjøt politimannen gjerningsmannen med ett eller to skudd i beinet, sier hun til VG.

Flere personer skal også ha prøvd å gripe inn på ulike måter, blant annet en mann som brukte sykkelen sin som skjold for å lede mannen unna kvinnen, skriver TV 2.

Politiet har tatt beslag i en gjenstand som trolig er brukt i hendelsen. Det er en relasjon mellom de involverte, men politiet ønsker ikke å si noe mer på det nåværende tidspunkt.

– Det ble sagt at en person hadde kniv. Da politiet kom fram, var en person skadet, og en hadde kniv. Sistnevnte ble skutt av politiet, skrev operasjonsleder Solveig Angeltveit Valderhaug i Sørøst politidistrikt i politiloggen.

Siden det var relasjon mellom de involverte, vurderte ikke politiet at det var fare for andre. Mange vitner er allerede avhørt.

Spesialenheten for politisaker bekrefter i en pressemelding at mannen ble skutt i låret og at de har satt i gang obligatorisk etterforskning av hendelsen.

– Spesialenhetens etterforskning vil søke å klarlegge hendelsesforløpet nærmere. Kripos vil foreta åstedsundersøkelse og sikre spor på stedet. Spesialenheten vil avhøre involverte tjenestepersoner og mulige vitner til hendelsen. Det vil bli sikret eventuelle videoopptak fra stedet, heter det i meldingen.

(NTB)

En ansatt på en ungdomsskole sørøst for Paris ble stukket i hjel av en 15 år gammel elev i forbindelse med en kontroll av elevens sekk, opplyser politiet.

En politibetjent ble lettere skadet i forbindelse med pågripelsen av eleven etter angrepet på skolen i Nogent, rundt 25 mil sørøst for den franske hovedstaden. Politiet sier de etterforsker angrepet.

– En undervisningsassistent mistet livet mens hun tok seg av barna våre i Nogent, et offer for meningsløs vold. Nasjonen er i sorg, og regjeringen mobiliserer for å få ned kriminaliteten, skriver president Emmanuel Macron på X.

Det er sjelden slike angrep får dødelige utfall i Frankrike, men bekymringen for vold ved landets skoler er økende.

Utdanningsdepartementet innførte tidligere i år kontroll av elevenes sekker ved enkelte skoler som et tiltak for å bekjempe volden. I løpet av to vårmåneder ble 186 kniver beslaglagt og 32 personer pågrepet i forbindelse med disse kontrollene.

I april knivstakk en elev på en videregående skole fire medelever. En av medelevene ble drept og tre såret før gjerningsmannen ble pågrepet. (NTB)

Politiet i østerrikske Graz bekrefter at ti personer er døde – inkludert gjerningsmannen – etter skoleskytinen i byen tirsdag. Motivet er foreløpig ikke kjent.

Politiet sier det var seks kvinnelige og tre mannlige ofre for skoleskytingen, opplyser innenriksminister Gerhard Karner. Alderen på de drepte er foreløpig ikke kjent, men elevene på skolen er vanligvis 14 år eller eldre. Kleine Zeitung skriver at åtte elever og en voksen ble drept.

Gjerningsmannen beskrives som en 21 år gammel østerriksk statsborger fra Graz-området. Han hadde to våpen, som det ser ut til at han eide lovlig. Politiet sier at de tror han handlet alene og at han tok sitt eget liv. Ifølge avisen Kronen Zeitung er det snakk om en tidligere elev, som ikke er kjent av politiet fra før.

I tillegg til de drepte er minst ytterligere tolv personer alvorlig skadet, opplyser politiet på en pressekonferanse.

Forbundskansler Christian Stocker har lyst ut tre dagers landesorg etter angrepet. Det skal flagges på halv stang fra offentlige bygninger, og onsdag klokken 10 holdes det ett minutts stillhet for det Stocker omtaler som «en mørk dag i vårt lands historie».

– Det finnes ikke ord for dette forferdelige. Østerrike er i sorg. Dette var unge mennesker som hadde livet foran seg. En lærer fulgte dem på veien, sier president Alexander Van der Bellen.

(NTB)

Minst 17 ble drept og dusinvis såret da israelske soldater åpnet ild mot mennesker ved et nødhjelpssenter sentralt i Gaza tirsdag, ifølge lokale helsemyndigheter.

De sårede ble brakt til to sykehus, Al-Awda i Nuseirat-leiren sentralt i Gaza og Al-Quds i Gaza by i nord, opplyser leger til nyhetsbyrået Reuters.

Nødhjelpssenteret driftes av den omstridte stiftelsen Gaza Humanitarian Foundation (GHF), som består av væpnede leiesoldater, tidligere CIA-agenter, militære og hjelpearbeidere. GHF har ikke kommentert saken.

Det israelske militæret (IDF) sier de undersøker hendelsen. I forrige uke advarte IDF palestinerne mot å nærme seg veier som fører til GHF-områder mellom klokken 18 og 6 lokal tid, og beskrev disse veiene som stengte militære soner.

GHF støttes av Israel og USA og opererer i områder som kontrolleres av israelske styrker.

FN kaller Israels matutdeling et brudd på humanitærretten. Det samme gjør GHFs tidligere leder Jake Wood, som trakk seg kort tid før matutdelingen startet. (NTB)

Aktivisten Greta Thunberg, som var om bord seilbåten som ble bordet på vei til Gaza, er tirsdag på vei hjem til Sverige, melder det svenske nyhetsbyrået TT.

– Hun har allerede reist, sier talsperson Moatasem Zedan i den israelske menneskerettsorganisasjonen Adalah til nyhetsbyrået.

Thunberg og flere andre aktivister forsøkte å nå Gaza med nødhjelp da de ble bordet av israelske spesialsoldater natt til mandag.

Siden ble de eskortert til havnebyen Ashdod, der de satt fengslet i 20 timer før de natt til tirsdag ble tatt til Ben Gurion-flyplassen utenfor Tel Aviv for avhør. Der fikk de valget om å bli sendt ut av landet frivillig eller framstilles for en israelsk domstol.

Thunberg sier ifølge Expressen at hun gjør mer nytte for seg utenfor Israel.

– Jeg gjør mer nytte utenfor Israel enn om jeg tvinges til å bli her noen uker. Om vi velger å bli her mot israelske myndigheters vilje og blir fengslet noen uker, skader det vår sak, sier Thunberg til sine advokater, ifølge avisa. (NTB)

Israel har gjennomført angrep mot havnebyen Hodeidah i Jemen, ifølge den houthi-kontrollerte fjernsynsstasjonen Al Masirah.

Meldingen kom tirsdag morgen etter at det israelske forsvaret (IDF) sent mandag kveld publiserte en melding på X med oppfordring til evakuering av de houthi-kontrollerte havnene Ras Isa, Hodeidah og Salif i Jemen.

Senere tirsdag morgen bekrefter IDF at de har gjennomført angrep mot Hodeidah. I en uttalelse skriver de at de «angrep terrormål» og anklager houthiene for å bruke havna til å frakte våpen.

Israels forsvarsminister Israel Katz truer samtidig houthiene med både sjø- og luftblokader dersom de ikke stanser angrep mot Israel. (NTB)

Regjeringen vil at flere barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn skal gå i barnehage. To ekspertutvalg anbefaler automatisk opptak i barnehage som tiltak.

I en Stortingsmelding regjeringen har lagt fram, skisserer de flere alternative ordninger for å få alle barn i barnehage, skriver Utdanningsnytt.

– Barnehagen er en av de viktigste fellesarenaene vi har. Det er en unik arena for integrering og språkutvikling, og vi vet at det å gå i barnehage har noe å si for hvilket utgangspunkt du får videre i livet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Per i dag går 94 prosent av barna mellom ett og fem år i barnehage, men andelen er langt lavere for eksempel i familier med innvandrerbakgrunn og lav sosioøkonomisk status.

Mens 82 prosent av ettåringer går i barnehage, er det bare 61 prosent blant minoritetsspråklige ettåringer som benytter tilbudet.

Regjeringen vil teste en ordning der barn automatisk får tilbud om barnehageplass, for eksempel fra måneden de fyller ett år.

Stortingsmeldingen skisserer alternative ordninger, som utvikles i dialog med kommunene og aktuelle fagmiljøer. Et forslag er å innføre områdesatsing ettersom deltakelsen i barnehage varierer lokalt. (NTB)

En person er drept i et russisk droneangrep som rammet et sykehus og boliger i havnebyen Odesa, sier guvernør Oleg Kiper. Også Kyiv var under angrep i natt.

– Fienden angrep Odesa i stort omfang med droner, skriver Odesas guvernør Oleg Kiper i meldingstjenesten Telegram.

Han sier angrepet førte til branner og ødeleggelse på sivil infrastruktur.

– Russerne angrep en fødeklinikk, en akuttmedisinsk klinikk og boligbygninger, skriver Kiper, som også har lagt ut bilder.

Han legger til at ingen er verken drept eller såret på sykehuset, og at pasienter og ansatte ble evakuert.

Derimot ble en person drept og minst fire såret i droneangrep som rammet boligbygninger i sentrum av byen, ifølge en senere oppdatering fra Kiper.

I Kyiv melder byens militæradministrasjon om et omfattende droneangrep som førte til ødeleggelser på boliger, kontorbygninger og industribygg i seks bydeler.

Ved 5-tiden tirsdag morgen var faren over, opplyste militæradministrasjonen på Telegram.

Tidligere natt til tirsdag russiske luftfartsmyndigheter meldte om et ukrainsk droneangrep mot Moskva og som førte til at trafikken via hovedstadens fire flyplasser ble midlertidig innstilt.

Ifølge russiske nyhetsbyråer skjøt russisk luftvern ned 76 ukrainske droner over Russland i løpet av en to timers periode sent mandag kveld.

Meldingene natt til tirsdag kom ett døgn etter at Russland ifølge Ukrainas luftforsvar sendte 479 droner og 20 raketter mot landet natt til mandag, krigens hittil største droneangrep ifølge Ukraina. 460 av dronene og 12 av rakettene ble skutt ned, ifølge luftforsvaret. (NTB)