Mann trolig knivstukket i Oslo

Det internasjonale atomenergibyråets leder Rafael Grossi sier det er radioaktiv og kjemisk forurensing inne på det iranske atomanlegget Natanz.

Anlegget ble angrepet av Israel natt til fredag. Skadeomfanget er uklart.

– Den radioaktive forurensingen er håndterbar med de riktige tiltakene, sier Grossi.

Ifølge ham er det ikke tegn til angrep på de underjordiske anrikningshallene. Han sier imidlertid at et angrep på strømforsyningen kan ha skadet sentrifuger som brukes til å anrike uran.

Natanz ligger omtrent 250 kilometer sør for Teheran. Det regnes som Irans hovedanlegg for anriking av uran. Anleggets eksistens ble først avslørt i 2002.

Natanz driver nesten 70 kaskader av sentrifuger ved sine to anrikingsanlegg, hvorav ett er underjordisk. En kaskade er en serie sentrifuger – maskiner som brukes i prosessen med å anrike uran.

I april 2021 ble anlegget skadet i et angrep som Iran sa var en sabotasjehandling fra Israel.

– For øyeblikket informerer iranske myndigheter oss om angrep på to andre anlegg, nemlig Fordo-anlegget for anriking av brensel, og Isfahan, hvor det ligger et anlegg for produksjon av brenselsplater, et anlegg for produksjon av brensel og et anlegg for omdanning av uran, sa Grossi i FNs sikkerhetsråd fredag.

(NTB)

Iran har innledet et omfattende angrep mot Israel med flere angrepsbølger. Det meldes samtidig om eksplosjoner i både Tel Aviv og Jerusalem, og flere skal være såret.

Den israelske hæren (IDF) meldte først om at et titalls raketter var på vei mot Israel, før de bare minutter senere meldte om nok en runde med iranske raketter. Senere ble det meldt om en tredje angrepsbølge.

I Tel Aviv har luftvernsystemer allerede avskåret flere raketter. Avisa Haaretz skriver at øyenvitner melder om nedslag i byen, og israelske nødetater opplyser at minst én er såret.

I byen Ramat Gan, som ligger rett utenfor Tel Aviv, skal sju være såret. Sentralt i Israel er minst 14 personer lett til moderat såret, skriver Haaretz.

Vitner melder også om eksplosjoner i Jerusalem.

Irans revolusjonsgarde bekrefter i en uttalelse at de har angrepet flere mål i Israel, og hevder det er snakk om militære mål.

Nyhetsbyrået Reuters melder om at luftvernsirener går i både Tel Aviv og Jerusalem. I direktesendingen på Sky News kunne alarmen høres i en periode før den ble skrudd av.

Israels redningstjeneste opplyser at de har rykket ut til flere «store hendelser», spesielt i Dan-regionen rundt Tel Aviv.

– Brannmenn jobber i en høyblokk for å redde innesperrede personer og slukke en brann, samt respondere på to andre skadede områder, heter det i en uttalelse.

Ifølge det statlige iranske nyhetsbyrået Irna, har Iran sendt mer enn 100 raketter mot Israel. Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei sier i en uttalelse at Israel startet angrepene og dermed startet en krig.

– Tro ikke at de har angrepet, og så er det over. Nei. De startet krigen. Vi kommer ikke til å la dem slippe unna den enorme forbrytelsen de har begått, sa han i et opptak der han talte til nasjonen.

Tidligere fredag kveld oppfordret IDF israelere til å holde seg i nærheten av tilfluktsrom og unngå offentlige samlinger.

Angrepet kommer etter at Israel natt til fredag angrep over 100 mål i Iran. Blant målene var atomanlegget i Natanz. Minst 78 mennesker ble drept og over 300 ble såret, ifølge iranske medier.

Fredag kveld angrep Israel igjen, denne gangen over 200 mål, deriblant atomanlegget i Ishafan.

Israels militære (IDF) sier Iran har skutt flere bølger med raketter mot Israel. Samtidig meldes det om eksplosjoner i Tel Aviv, der det skal være personskader.

IDF meldte først om at et titalls raketter er på vei mot Israel, før de bare minutter senere meldte om nok en runde med iranske raketter.

I Tel Aviv har luftvernsystemet allerede avskåret flere raketter. Avisa Haaretz skriver at øyenvitner melder om nedslag i byen, og israelske nødetater opplyser at minst én er skadet. I byen Ramat Gan skal sju være såret.

Nyhetsbyrået Reuters melder om at luftvernsirener går i både Tel Aviv og Jerusalem. I direktesendingen på Sky News kunne alarmen høres i en periode før den ble skrudd av.

Ifølge det statlige iranske nyhetsbyrået Irna, har Iran sendt mer enn 100 raketter mot Israel. Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei sier i en uttalelse at Israel startet angrepene, og dermed startet en krig.

Tidligere fredag kveld oppfordret IDF israelere til å holde seg i nærheten av tilfluktsrom og unngå offentlige samlinger.

Angrepet kommer etter at Israel natt til fredag angrep over 100 mål i Iran. Fredag kveld angrep de igjen, denne gangen over 200 mål, deriblant atomanlegget i Ishafan.

(NTB)

Politiet innfører nasjonal bevæpning etter en oppdatert trusselvurdering på grunn av situasjonen i Midtøsten.

På bakgrunn av en oppdatert vurdering fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har politidirektøren besluttet å innføre nasjonal bevæpning av politiet.

– Dette er et forebyggende tiltak for å styrke sikkerheten i en situasjon med økt risiko for angrep mot enkelte mål i Norge, sier politidirektør Håkon Skulstad i en pressemelding.

(NTB)

President Donald Trumps dekret om endringer i valgordningen i USA blokkeres av en dommer i Massachusetts.

Dommeren ga medhold til regjeringsadvokater fra demokratiske delstater som utfordret Trumps tiltak, som de mener er grunnlovsstridig.

Trumps dekret fra 25. mars innebærer at valgfunksjonærer krever dokumentert statsborgerskap for alle som registrerer seg for å stemme i føderale valg. Det innebærer også at kun poststemmer mottatt innen valgdagen skal telles med, samt nye krav for tildeling av føderale valgmidler.

Delstatenes representanter mener direktivet «tilraner seg delstatenes grunnlovsfestede makt og forsøker å endre valgloven ved dekret».

Det hvite hus hevder på sin side at dekretet er et tiltak for å sikre «frie, rettferdige og ærlige valg».

Dommer Denise J. Casper ved den føderale domstolen i Massachusetts uttalte i fredagens kjennelse at delstatene har stor sannsynlighet for å vinne fram med sine rettslige innvendinger.

– Grunnloven gir ikke presidenten noen spesifikk myndighet over valg, skriver Casper.

(NTB)

Volkswagen tilbakekaller 800 biler av typen ID. 7 i Norge på grunn av en produksjonsfeil med kollisjonsputen på passasjersiden.

Passasjersetet må ikke brukes før feilen er reparert, opplyser bilprodusenten, ifølge VG.

I meldingen til bileierne står det at kollisjonsputen på passasjersiden på noen biler kan ha redusert beskyttelse ved ulykker der puten utløses.

Bileierne instrueres til å deaktivere kollisjonsputen til bilen er reparert.

Volkswagen ID. 7 er en elektrisk bil, den femte mest solgte i år.

Det er ikke lenge til sommerferien for mange, men kommunikasjonssjef Torkel Nohr Fjørtoft i Volkswagen Norge sier de er i full gang med å fikse bilene.

– Vi jobber med å få utbedret bilene så raskt som mulig, sier han til VG.

(NTB)

Risikoen for angrep mot jødiske, israelske og amerikanske mål har økt i Norge, opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Trusselen mot jødiske og israelske mål har vært skjerpet siden høsten 2023. Risikoen for et angrep mot jødiske, israelske og amerikanske mål i Norge, utført av iranske proxy-aktører, har nå økt ytterligere, sier seniorrådgiver Eirik Veum i PST til Nettavisen.

Veum sier til både NRK og Nettavisen at trusselen i hovedsak retter seg mot mål som ambassader, representasjonskontorer og konsulater, i tillegg til individer med en klar tilknytning til Israel, delvis også USA.

Sikkerhetstjenestens vurdering er imidlertid at risikoen også har økt for angrep mot andre jødiske mål, som for eksempel synagoger.

– Jødiske mål kan også bli rammet da disse ofte assosieres med Israel. Trusselen retter seg først og fremst mot synagoger, men kan også omfatte andre mål med en tydelig jødisk identitet eller profil, sier Veum.

Vurderingen kommer i kjølvannet av Israels angrep på Iran natt til fredag.

PST opplyser at den helhetlige vurderingen er at terrortrusselen i Norge er uendret, og at terrortrusselnivået dermed fortsatt holdes på moderat nivå.

I Oslo-politiet sier operasjonsleder Alexander Østerhaug at politiet fortsetter med tiltak som allerede er på plass.

– Vi kan ikke gå inn på detaljer i tiltakene vi gjør, men vi har stått i en situasjon med økt spenning i Midtøsten over lengre tid. Vi opprettholder det fokuset vi har hatt det siste året, spesielt rundt dette, sier Østerhaug til NRK.

(NTB)

Det er nå 188.700 av oss som venter på å få helsebehandling. Det er en nedgang på 73.700 pasienter siden mai i fjor.

– Så lenge vi har hatt publiserte tall, har det aldri vært færre ventende enn dette, sier helse- og omsorgsminister Han Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.

Han er mener at det såkalte ventetidsløftet gir resultater, og han takker alle som jobber i helsevesenet.

Antall pasienter på venteliste har tidligere ikke vært under 190.000. Dette gjelder for 2012 som er første år med tall som kan sammenlignes.

Vestre understreker at vi alltid skal ha pasienter på venteliste. Blant annet krever noen behandlinger utredning og forberedelser, og noen ganger bør man avvente situasjonen av medisinske årsaker, og så vil man unngå overkapasitet og overbehandling.

(NTB)

Amerikanske marineinfanterister har rykket inn i Los Angeles og skal overta ansvaret for beskyttelsen av føderal eiendom og personell.

Generalmajor Scott Sherman, som leder gruppen med marineinfanterister og nasjonalgardister, sier at omtrent 200 infanterister fra marinen har rykket inn i byen så langt, og at de har fullført opplæring i håndtering av sivile uroligheter.

Totalt leder Sherman omtrent 4700 marineinfanterister og nasjonalgardister som er utplassert i Los Angeles som følge av demonstrasjoner mot Trump-administrasjonens innvandringspolitikk.

Californias guvernør Gavin Newsom har kalt utplasseringen av soldater for et alvorlig brudd på delstatens suverenitet, og har gått rettens vei for å stanse den.

En føderal dommer besluttet torsdag å midlertidig stanse Trump-administrasjonen i å utplassere nasjonalgardister i Los Angeles, før en ankedomstol midlertidig opphevet blokkeringen bare timer senere.

Det har pågått store demonstrasjoner i Los Angeles siden innvandringspolitiet Ice innledet omfattende pågripelser av folk de mistenker oppholder seg i USA ulovlig. Demonstrasjonene har ført til sammenstøt mellom politi og demonstranter.

De tre siste nettene har demonstrasjonene stort sett vært fredelige, med bare en håndfull pågripelser.

(NTB)

USA har omfordelt militære ressurser i Midtøsten, deriblant skip, som følge av Israels angrep på Iran natt til fredag, opplyser to amerikanske kilder til AP.

USS Thomas Hudner og et annet marinefartøy er omdirigert i påvente av et iransk svar på Israels angrep, ifølge kildene.

Israel angrep over 100 mål i Iran natt til fredag, blant annet atomanlegget i Natanz. Revolusjonsgardens leder Hossein Salami og flere atomforskere er blant de drepte i angrepene.

Iran skal ha svart med et droneangrep mot Israel.

Det er også meldt om nye israelske angrep på dagtid fredag.

(NTB)

Sju arbeidere på Equinor-anlegget ble natt til fredag sendt til legevakten for sjekk etter nok en gasshendelse på Melkøya.

– Vi kan bekrefte at vi i natt har hatt en hendelse på Melkøya der vi har hatt utslag på gassmålere, uttaler talsperson Ellen Maria Skjelsbæk i Equinor til VG.

Det er ikke kjent om noen av de sju ble skadet.

– Målingene er under grenseverdiene for helseskadelig eksponering. Prosedyrene våre ble fulgt. Involvert personell trakk seg ut fra området og har vært på legevakten for sjekk, fortsetter Skjelsbæk.

VG skrev tidlig i juni at det har vært fire gasshendelser siden juni i fjor, og at Equinor ikke vet hva slags gass det er snakk om eller hvor den kommer fra.

Likevel har selskapet inntil nå valgt å holde byggeplassen åpen, men fredag stanser man arbeidet midlertidig.

Arbeiderne som tidligere har fått i seg gassen, har blant annet opplevd hukommelsestap, oppkast med gult slim og neseblod, skriver VG. (NTB)

Israel stenger ambassader i hele verden etter angrepet i Iran, heter det i en melding som er lagt ut av flere ambassader.

– I lys av de siste utviklingene vil israelske representasjonskontorer verden rundt bli stengt, og konsulære tjenester vil ikke tilbys, heter det i uttalelsen.

Det gis i tillegg beskjed om at konsulær virksomhet settes på vent, og israelere i utlandet rådes blant annet til å ikke bruke jødiske eller israelske symboler i offentligheten, heter det i meldingen. Den er blant annet lagt ut av landets ambassade i Norge, Tyskland og Sverige.

Israelere i utlandet rådes også til å ikke publisere detaljer om hvor man oppholder seg eller reiseplaner i sosiale medier, unngå store samlinger eller arrangementer tilknyttet israelske eller jødiske lokalsamfunn, samarbeide med lokale sikkerhetsstyrker og følge instruksjoner umiddelbart om man blir utsatt for fiendtlig aktivitet og opptre ekstra varsom i offentlige rom.

Flere militære toppledere i Iran ble drept i de israelske angrepene natt til fredag, som også var rettet mot blant annet atomanlegget i Natanz og flere byer. Iran har varslet hard gjengjeldelse. (NTB)

23. juni starter oppgraderingen av Majorstuen stasjon vest i Oslo, noe som betyr null stopp på stasjonen.

Sommermånedene i år fylles med omfattende arbeid på T-banelinjene i hovedstaden.

– Dette er en omfattende stenging som påvirker mange som skal reise med T-banen i sommer. Alle endringene erstattes eller har andre tilbud som kan benyttes på strekningene, sier pressevakt Øystein Dahl Johansen i Ruter i en pressemelding.

Arbeidet pågår i flere faser og påvirker trafikken på ulikt vis. Den største stengingen skjer mellom 5. juli og 10. august. Da stenges stasjonene på Majorstuen og Nationaltheatret, og ingen tog kan passere.

– Skal du ut å reise i byen i sommer, sjekk Ruter-appen eller reiseplanleggeren for å se hvordan du best kommer deg fram, sier Johansen. (NTB)

Enkelte soldater i Forsvarets spesialkommando har sluttet på grunn av den økonomiske situasjonen i avdelingen, ifølge offisersforbund.

Det opplyser leder Torbjørn Bongo i NOF, Norske Norges offisers- og spesialist­forbund, til VG.

– Jeg har fått tilbakemeldinger på at enkelte allerede har sluttet i FSK og at flere teller på knappene om de skal gi seg. Årsaken er den svært anstrengte økonomiske situasjonen i avdelingen, sier Bongo til avisen.

VG skriver at i en høring i Stortingets kontrollkomité forrige onsdag beskrev Bongo driftssituasjonen for spesialstyrkene som kritisk. Spesialstyrkene står i nasjonal beredskap for blant annet maritim kontraterror og terrorbekjempelse.

Talsperson i Forsvaret, Brage Steinson Wiik-Hansen, har sendt følgende sitat fra generalmajor Joar Eidheim, som er sjef for Forsvarets spesialstyrker, til VG:

– Vi har ikke registrert en unormal personellavgang i Forsvarets spesialstyrker. Vi jobber målrettet for å beholde det personellet vi har. (NTB)

Sverige vil nå Natos nye mål om å bruke 5 prosent av BNP på forsvar, lover statsminister Ulf Kristersson.

– Jeg vil gjerne bekrefte at Sverige vil nå Natos nye prosentmål på 5 prosent, sa Kristersson på en pressekonferanse med Nato-sjef Mark Rutte i Stockholm fredag.

Det nye målet om 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) til forsvar skal vedtas på Nato-toppmøtet senere denne måneden.

Av dette skal 3,5 prosent være rent forsvar og forsvarsmateriell, mens 1,5 prosent skal være forsvarsrelaterte investeringer, som infrastruktur. (NTB)

Den ene av de to såkalte svarte boksene er funnet etter Air India-flystyrten i Ahmedabad.

Det skriver avisen Hindustan Times fredag.

Taleregistratoren og ferdsskriveren er montert i alle fly og kalles svarte bokser, selv om de er oransje av farge.

241 av de 242 personene om bord omkom da flyet styrtet like etter avgang torsdag. Flyet skulle fra Ahmedabad i India til Gatwick utenfor London.

I tillegg mistet flere personer livet på bakken da flyet traff et hybelhus for legestudenter.

Flyet sendte mayday-signal rett før det styrtet. I videoer som er publisert i sosiale medier, synes flyet å raskt miste høyde, uten at nesen dupper, før det treffer en bygning og går opp i flammer.

Flyet var en 787–8 Dreamliner-modell fra Boeing, et av de mest moderne som brukes i kommersiell luftfart.

Ifølge Reuters er det den første dødsulykken med flytypen, som har blitt brukt kommersielt siden 2011, ifølge databasen til Aviation Safety Network.

Boeing sier de er i kontakt med Air India, og er klare til å støtte dem. Britiske myndigheter sier de sender en gruppe for å hjelpe til i etterforskningen av ulykken. (NTB)

Oljeprisene stiger over 12 prosent etter at Israel har gått til angrep mot Iran.

Tidlig fredag morgen norsk tid hadde prisen på nordsjøolje steget 12,2 prosent til 77,77 dollar fatet.

Et fat amerikansk lettolje ble da omsatt for 76,61 dollar, en oppgang på 12,6 prosent.

Samtidig var de toneangivende børsene i Asia ned. Nikkei-indeksen i Tokyo falt 1,3 prosent, Hang Seng-indeksen i Hongkong ned 0,8 prosent, og hovedindeksen på Shanghai-børsen falt også 0,8 prosent. (NTB)

Karsten Warholm var suveren og klokket inn på tiden 32,67 på 300 meter hekk under Bislett Games. Dermed fikk han revansje på rivalene sine.

Warholm sesongåpnet med bestenotering i verden med tiden 33.05 på 300 meter hekk i Xiamen i Kina. Den ble slått med god margin på Bislett.

Selv om han innehar rekorden, er det en distanse man ikke bruker begrepet «verdensrekord» om.

– Det var uffattelig deilig. For meg var det litt sånn at jeg måtte vinne i dag. Det er et ekkelt hjørne å male seg opp i, men da er det ekstra deilig å vinne, sa Warholm til NRK etter løpet.

Ulsteinvik-mannen vant foran rivalene Rai Benjamin og Alison dos Santos, som ble henholdsvis nummer to og tre.

Brasilianske Santos vant 400 meter på Bislett i fjor. Amerikaneren Benjamin vant OL-gullet på samme distansen senere samme året. Torsdag var Warholm best av rivalene, selv om distansen var uvant for de to andre.

Benjamin og Santos har ikke løpt 300 meter hekk på dette nivået tidligere.

– Det er en brennende motivasjon som ingenting annet kan gi deg enn litt forbannelse, sa han om revansjen på konkurrentene.

I år er friidretts-VM i Tokyo hovedmålet for Warholm. I den japanske hovedstaden satte Warholm verdensrekord med tiden 45,94 i OL i 2021.

(NTB)

Stavkongen Armand "Mondo" Duplantis svingte seg over 6,15 meter under torsdagens Bislett Games, men snøt publikum for et verdensrekordforsøk.

Den fenomenale svenske friidrettsstjernen gikk over høyden i andre forsøk til voldsom jubel fra tribunene. Det holdt naturligvis til seier.

Noe forsøk på å slette verdensrekorden på 6,27 gjorde han imidlertid ikke. Svensken sa seg i stedet fornøyd med 6,15 på det som etter hvert ble en litt kjølig Oslo-kveld.

Rekorden på 6,27 stammer fra franske Clermont-Ferrand i februar.

Duplantis har satt elleve verdensrekorder hittil. Han har også to OL-gull, fem VM-gull og fire EM-gull.

Duplantis er den desidert største stjernen i internasjonal friidrett for øyeblikket. Han har altså allerede satt ny verdensrekord i år da han klarte 6,27 meter. Tidligere fikk han Laureus-prisen som årets mannlige idrettsutøver i verden.

Norske Sondre Guttormsen var også med på Bislett. Han gjorde konkurransecomeback etter en strekk i leggen. Torsdag måtte han gi seg allerede etter tre riv på 5,62.

Guttormsen har den norske rekorden i stavsprang på seks meter som han satte i Albuquerque i USA i mars 2023.

(NTB)

California-senator Alex Padilla ble lagt i bakken da han avbrøt en pressekonferanse med USAs sikkerhetsminister Kristi Noem.

– Jeg er senator Alex Padilla. Jeg har et spørsmål til ministeren, sa Padilla da han tok ordet under pressekonferansen.

I en uttalelse fra Padilla sier han at han ble lagt i bakken og påsatt håndjern, men han skal ikke være pågrepet.

Los Angeles har den siste tiden vært preget av store protester mot Trump-regjeringens deportasjoner av folk som mistenkes for å oppholde seg ulovlig landet. Myndighetene i Washington har satt inn nasjonalgarden og marinesoldater for å stanse demonstrasjonene, noe som har ført til skarpe reaksjoner fra myndighetene i California, der demokratene sitter ved makten.

Noem har frontet denne politikken. Padilla forsøkte å spørre henne om det han mener er målrettede aksjoner mot innvandrere.

Hvorfor Padilla ble fjernet er ikke kjent, men Noem kritiserte Padilla.

– Jeg tror alle i USA er enige i at det var uhøflig, sa hun.

California-guvernør Gavin Newsom var raskt ute og fordømte hendelsen.

– Dette er skandaløst, diktatorisk og skammelig. Trump og hans stormtropper er ute av kontroll. Dette må ta slutt nå, sa Newsom.

Ifølge departementet for innenriks sikkerhet møttes Noem og Padilla etter den dramatiske hendelsen på pressekonferansen. De skal ha møttes i 15 minutter.

Uttalelsen fra departementet refser Padilla for «respektløst politisk teater».

– Padilla ble gjentatte ganger bedt om å trekke seg tilbake, han fulgte ikke ordrene. Secret Service trodde han var en angrepsmann, og de handlet deretter, skriver departementet.

(NTB)

Dronning Sonja er tildelt Fredrikkeprisen, Sanitetskvinnenes hederspris. De 100.000 kronene gir hun videre til Oslo krisesenter og Mira-senteret.

Prisen gis for dronningens innsats i et moderne monarki og hennes engasjement for kvinner i samfunnet.

– Dronningen har i sitt virke brutt mange barrierer og har formet sin egen vei i et moderne monarki, med varme, empati og særlige blikk for kvinners rolle og betydning i samfunnet, sier organisasjonsleder Marit Bjørnstad i Norske Kvinners Sanitetsforening.

I begrunnelsen fremheves dronningens engasjement for sårbare grupper, særlig flyktninger og minoritetskvinner. Hennes besøk og samtaler med disse gruppene har vist kunnskap, engasjement og varme.

De to som får nyte godt av pengene, er altså Oslo krisesenter og Mira-senteret, et ressurssenter for innvandrerkvinner.

(NTB)