Kultur
Pop, paljetter og politikk sprenger grenser i «Europavisjonar»
Teaterstykket «Europavisjoner» er så aktuelt at spyttet i munnviken til Donald Trump fra møtet med Zelenskyj i Det hvite hus, ikke har størknet ennå når de møtes på ny på Det Norske Teatret.
Simen Formo Hays «Europavisjonar» på Det Norske Teatret er politisk satire på sitt mest underholdende. Her Natalie Bjerke Roland i en Donald Trump-parodi som blir husket.
Siren Høyland Sæter/Det Norske Teatret
Teaterforestillingen «Europavisjonar» på Det Norske Teatret er en teatervisjon uten like, en feststemt, glamorøs og glorete underholdningsmaskin, lattervekkende og parodierende, men først og fremst glødende politisk. Urpremieren er sydd over lesten til sangkonkurransen «Eurovision», men er først og fremst en skarp politisk satire og allegori over verden i dag med Europa i sentrum. Hadde man gått inn for å lage et hundre prosent dagsaktuelt stykke, ville man ikke vært i nærheten av å kunne treffe tidsånden så godt som dramatiker og regissør Simen Formo Hay gjør her.
Om du bestemmer deg for å ikke se «Europavisjonar» fordi du misliker Eurovision, gjør du kanskje en stor feil. Og skulle du simpelthen elske de samme sangkonkurransene, er sjansen stor for at du vil sette konfettien i halsen underveis. Det storpolitiske spillet er tatt på fersken, pakket inn i paljetter, tull, taft, lakk og tøys. Gjennom lagene av tung sminke og paljetter pipler det dypsvarte alvoret fram. På direkten, i alle kanaler. I denne dystre pølen finner Simen Formo Hay og hans medmanusforfattere Johan Hveem Maurud og Oda Radoor håpet om at uenigheten og mangfoldet fortsatt kan være til styrke for demokrati og sameksistens.
«Europavisjonar»-regissøren fra «Døden på Oslo S»
