Bjørn Eidsvågs 70-årsdag: Stor og flott, og like tårevått som «Hver gang vi møtes»

Det skal ikke egentlig være mulig – å fylle Oslo Spektrum for en konsert som hovedpersonen ikke vet om selv. Men presis klokka 19.30 kjører en svart bil inn i den store hallen. Bjørn Eidsvåg blir hjulpet ut av programlederen Else Kåss Furuseth siden han har bind for øynene, tar det av, og får bursdagssangen fra 5.000 midt i fleisen. «Fy søren» er kanskje det kraftigste uttrykk for overraskelse som kommer fra denne kanten i offentlige sammenhenger, før han spøkefullt spør om det er fredagens konsert med John Mayer som holder på ennå?

Gjennom en Facebook-gruppe har hans tre barn, med erfaringer fra musikkbransjen, klart å arrangere denne konserten uten hovedpersonens medvirkning. PR-byrået Sesong 1 klarte også å holde 56 konserter med Kaizers Orchestra hemmelige i lang tid fram mot lanseringstidspunktet. Jubilanten har gjort sine intervjuer i anledning 70-årsdagen, vært på «Nytt på nytt» også, men var det ikke noe som manglet? Han kan ha tenkt sitt, men i dette øyeblikket lar vi konspirasjonsteorier ligge. Jeg kjenner at dette er en overveldende følelse av overraskelse jeg vil være med på.

Kvelden følger formelen fra lignende 70-årsdager med artister som Åge Aleksandersen, Øystein Sunde, Halvdan Sivertsen, Jonas Fjeld, Ole Paus, Jan Eggum og mange andre. Hovedpersonen og programlederen er plassert i en sittegruppe til venstre på scenen. En lang rekke gjesteartister gjør den meste av jobben, mens æresgjesten hører ærbødig på, og blir med i noen av sangene. Formelen er så godt innarbeidet at de to timene med feiring av Bjørn Eidsvåg bare varer et kvarter mer enn planlagt, til tross for et svært innholdsrikt program. Han har tross alt en 50 år lang karriere å gå gjennom.