Et sterkere totalforsvar har sin pris

Da regjeringen la fram sin nasjonale sikkerhetsstrategi for et par uker siden, var beskjeden ikke til å misforstå: Norge skal bli mer motstandsdyktig. Hele samfunnet må styrkes, ikke bare militært, men også sivil beredskap, kritisk infrastruktur og lokalsamfunns kapasitet til å håndtere kriser skal bli bedre.

Det lød lovende. I et Europa preget av krig, sabotasje, desinformasjon og cyberangrep, er det enighet om at truslene ikke lar seg håndtere med kuler og krutt alene.

Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram forrige uke, var virkeligheten likevel en annen. Der strategien var stor i ord, er budsjettet uten spor av denne satsingen på sivil motstandskraft. Det er ingen friske penger til totalberedskap. Ingen målrettede tiltak for å styrke det sivile samfunnets rolle i forsvaret av Norge. Ordene «totalberedskap», «totalforsvar» eller «sikkerhetsstrategi» nevnes faktisk ikke i det hele tatt.

I stedet er det som vanlig de etablerte sikkerhetsetatene, som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), politiet og Forsvaret som får ekstra midler. DSB får for eksempel en økning på 45 millioner kroner til et «gradert konsept for regjeringens innsats i krise og krig». Det er viktig. Men det hjelper ikke å ha graderte konsept dersom det ikke også investeres i sivilsamfunnets evne til å fungere i den samme krisen og krigen.

Det er en lei konklusjon, men Norge er i ferd med å utrede seg i hjel. Nye kommisjoner, nye strategier og nye rapporter. Alle peker på det samme: Totalforsvaret er viktig for forsvaret av Norge.

Likevel ser vi at grep som nettopp styrker totalforsvaret enten ikke prioriteres, eller forsvinner: Et av de mest foruroligende grepene i budsjettet er kuttene i nordområdesatsingen. I en tid hvor Russland truer NATOs nordflanke, og der Øst-Finnmark befinner seg midt i spennet mellom stormaktene, kuttes det nærmere 40 millioner kroner i Utenriksdepartementets nordområdebevilgninger. Det skjer samtidig som regjeringen formelt omtaler nordområdene som Norges viktigste sikkerhetspolitiske interesseområde.

I stedet for en reell satsing, får Øst-Finnmark noen små summer til næringsutvikling og ressursforskning. Dette er ikke tiltak som treffer. Den lille styrkingen av Norsk Polarinstitutt, noen midler til informasjonssikkerhet og mer forskning på Svalbard, rokker ikke ved helhetsinntrykket: Det kuttes i nord for å finansiere «spesielle utgifter» sentralt, og dette pakkes inn som en strategisk tilpasning. Det ligner mer på budsjettakrobatikk enn sikkerhetspolitikk.

Les også: Hvorfor er høyresidens partier så opptatt av å svekke de viktigste arenaene for felleskap vi har?

Forsvarsbudsjettet økes med 1,1 milliarder kroner. Det er nødvendig – Forsvaret trenger hver eneste krone det kan få. Men dersom man mener alvor med ideen om et totalforsvar, må det sivile og det militære forsvaret utvikles parallelt. Kriser løses ikke av Forsvaret alene.

Når strømmen går, når kommunikasjonssystemene svikter, når matforsyningen stanser eller desinformasjon skaper kaos – da er det de sivile beredskapslinjene som må holde. Da er det kommunene, frivilligheten, organisasjonene, næringslivet, politiet og den enkelte innbygger som står i første linje.

Før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 drev russerne hybrid krigføring i årevis. Ukraina opplevde alt fra cyberangrep, falske nyheter, sabotørgrupper og påvirkningsoperasjoner. Sivile er den nye frontlinjen i mye av den moderne krigføringen. Man gjør det man kan for å bryte ned befolkningen først, så ruller man inn med stridsvogner over landegrensen.

En slik virkelighet gjør at vi må ruste sivilbefolkningen. Vi må trenes på å håndtere forsøk på desinformasjon. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skrev i sitt faglige råd for allerede et par år siden at «forsvarsvilje handler også om individets motstandskraft mot sikkerhetstruende aktiviteter som uønsket påvirkning. Det er myndighetenes oppgave å styrke befolkningens årvåkenhet slik at denne type aktivitet kan gjenkjennes og varsles». Når har regjeringen tenkt å følge dette opp? Ikke i år heller.

Les også: Jeg feirer gjerne friheten vi har som nasjonen Norge. Men kan vi droppe nasjonalismen?

Selv om bevilgningene til disse tiltakene utgjør en parentes i et statsbudsjett, er det ikke småting: Det er fundamentet for nasjonal motstandskraft. Kommunene, næringslivet, akademia, organisasjonene, mediene, partiene og befolkningen må forstå hvorfor og hva ved dagens trusselbilde som er relevant for dem, hva det kreves av kompetanse og tiltak, hva de konkret bør gjøre og hvem de bør samarbeide med. Det har regjeringen fortsatt ikke fortalt dem.

Totalberedskapskommisjonen anbefalte kurs om totalforsvar fordi det er viktig å utvikle «kunnskap om trusselbildet og aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer». Det er et poeng å øve på hendelseshåndtering, samt dele og nyttiggjøre all den kunnskapen og de erfaringene som allerede eksisterer, til flest mulig – uten å vente på mer forskning eller at pilotprosjekter blir ferdige og evaluert.

Til høsten er det stortingsvalg. Dette gjør norske innbyggere og institusjoner sårbare for påvirkning. Vi er i en situasjon hvor omfanget av og kvaliteten på hybride virkemidler spesielt rettet mot sivilsamfunnet øker. Stormaktene bryr seg ikke nevneverdig om krigens regler og internasjonal lov. Dagens trusler er ikke som gårsdagens. Likevel møter vi dem med et beredskapssystem som er bygget for en annen tid.

Vi har sett det før. Strategier uten gjennomføring, løfter med lite konkret innhold og finansiering, og styringsdokumenter som samler støv i en skuff. Nå begynner de skuffene å bli fulle. Som EOS-tjenestene selv poengterte under fremleggingen av årets trusselvurderinger: Det er nå avgjørende å gå fra «godt sagt til godt gjort».

Det trengs evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater for økt totalberedskap. Det burde være opplagt. Man bygger ikke sivil motstandskraft på dugnad.

Les flere kommentarer av Hedda Langemyr

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hedda Langemyr

Direktør i UTSYN - Senter for sikkerhet og totalforsvar