Erna Solberg skylder norske velgere å bruke ordentlige tall i valgkampen
Høyres «kreative» tallbruk er i beste fall misvisende.
Annonse
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
På Debatten på NRK den 28. mai dro Erna Solberg opp et talepunkt hun bruker ofte. Hun hevdet at regjeringen har tatt inn 130 milliarder i økte skatter de siste fire årene. Regnestykket som ligger bak, er i beste fall misvisende for norske velgere.
Aller først må vi rydde opp i dette tallet. For skattene er ikke 130 milliarder kroner høyere i dag enn de var for fire år siden, slik man til forveksling kan få inntrykk av. Det riktige tallet her er rundt 22 milliarder. Den ordinære inntektsskatten som vanlige folk betaler på lønna si, er til sammenligning rundt 11 milliarder lavere enn den var under regjeringen Solberg.
Høyre har funnet opp en ny tellemåte i skattedebatten, og bruker dette som et billig retorisk grep.
Skal vi telle oss opp til 130 milliarder slik Solberg gjør, blir det fort mer komplisert. Da må vi ta skattenivået i hvert av de fire siste årene, sammenligne de respektive tallene med hva de ville ha vært i inneværende år med skattenivået fra 2021, og så summere alt dette opp.
Annonse
Hvis dette høres rart ut, så er det fordi det er det.
Det er vanligvis ikke sånn vi pleier å snakke om skattesystemet vårt. Vi pleier å snakke om skattenivået vi har nå, og sammenligne det med alternativene til de andre partiene. Her har Høyre rett og slett funnet opp en ny tellemåte i skattedebatten, og bruker dette som et billig retorisk grep i en viktig debatt som egentlig trenger tydelighet og faglig presisjon.
Det norske velgere fortjener er en skattedebatt hvor de lett kan forstå hva det snakkes om, og hva politikken faktisk vil ha å si for dem selv og dem rundt seg.
Her skaper Høyre sitt nye telletriks problemer. Både for velgerne, for debatten, og ikke minst for Høyre selv.
Annonse
For velgerne er det viktig å vite hvilke alternativer de har når de går til valgurnene under valget. Her gjør Høyre vel om de fremhever forskjellen mellom deres egen politikk og regjeringen. Problemet er at de ikke gjør denne øvelsen. Høyre har jo også selv i sine alternative statsbudsjett lagt opp til et mye høyere skattenivå enn 2021-nivået de måler regjeringen opp mot.
Det er trolig ansvarlig, det. Vi har blant annet hatt en strømpriskrise og en krig i Europa å betale for. Men dette understreker likevel at tallet 130 milliarder ikke sier noe om forskjellen på Høyre og regjeringen sin politikk. Det sier egentlig ganske lite. De sammenligner regjeringen med fortiden, ikke med Høyre selv.
Dette får en følgevirkning på den bredere skattedebatten. Det bidrar til en skattedebatt hvor alle bruker forskjellige tall og teller på den måten som passer dem selv best.
Det er kanskje fristende, og Høyre er ikke alene her. Sluttsummen blir likevel en debatt preget av krangling om tall og telling – når det vi trenger er tydelige og ærlige beskrivelser av valgene vi står overfor i en urolig tid.
Annonse
Dessuten vil jeg også stille spørsmål ved om Høyre selv kommer godt ut av det dersom vi begynner å måle kutt og skatteøkninger over fireårsperioder. Vi vet at med politikken til regjeringen Solberg ville barnehageplassen ha vært 1000 kroner dyrere hver måned enn den er i dag. Teller vi som Solberg selv gjør, så kan vi si at for en tobarnsfamilie ville barnehagen de siste fire årene ha kostet rett under 100.000 kroner mer enn den gjør nå.
Vi lever i tider hvor vi må ta tøffe veivalg og prioriteringer i skattepolitikken. Da fortjener faktisk norske velgere politikere som snakker tydelig, og som ikke spinner tall som bare passer dem selv.
Erna Solberg burde kunne bedre enn dette.
